alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

More documents

Recommendations

Info

Anna Tranberg 142 riske oversiktsverker er omtalen meget knapp. 10 Og artikler og spesialarbeider har vesentlig konsentrert seg om lovgivningen og juridiske spørsmål, mens få behandler valgpraksis i noen større utstrekning, og i så fall da vesentlig fra 1500-tallet, og ikke systematisk. Steinar Imsen er så vidt jeg kjenner til, den eneste som har gjort en større systematisk undersøkelse. I avhandlingen Superintendenten fra 1982 redegjør han for prestevalgsbestemmelsene og foretar en undersøkelse av tilsettingspraksis ut fra et omfattende kildemateriale. 11 Avhandlingen er konsentrert om maktstrukturer og maktmotiver i kirke- og religionsendringene fra 1536 til 1660, og hovedtemaet er "superintendenten som instrument i kongelig politikk" og hans plassering i statsmakten. 12 Kildematerialet utnyttes da først og fremst for å kaste lys over dette temaet. Det er derfor hovedsakelig bispens 13 og kongens rolle i prestevalget som det blir fokusert på og ikke menighetens. Den herskende oppfatning i norsk historiografi kan sammenfattes slik: Historikere og kirkehistorikere er nesten samstemmige i at menighetens kallsrett i virkeligheten var en "fiksjon" og en "illusjon". Lovgivningen ble opprettholdt, men i praksis var sognemennenes innflytelse beskjeden. Ulike øvrighetspersoner og andre blandet seg inn og forsøkte å få valgt sine kandidater (se nedenfor). Særlig var biskopens påvirkning stor. Men enda større innflytelse hadde kongen og kanselliet, særlig fordi kongen i økende grad ga kandidater skriftlige løfter om prestekall, de såkalte ekspektansebrev. I løpet av Christian 4s regjeringstid fikk sentralmakten så stor kontroll at det i praksis ikke skjedde større endringer etter eneveldets innføring. Denne oppfatning synes å gå igjen fra forfatter til forfatter gjennom hele 1900-tallet. 14 Noe som er interessant, er at synspunktene ikke blir forsøkt dokumentert, bortsett fra hos Imsen. De øvrige forfatterne
Et blikk på menighetens kallsrett i Norge på 1600-tallet henviser ikke til kilder eller empiriske undersøkelser, og de viser ikke til litteratur. Her må vi likevel nevne Ludvig Daae som et delvis unntak. Han var med avhandlingen Geistliges Kaldelse (1879) den første historiker som skrev mer utførlig om praktiseringen av prestevalg. Daae foretok ingen systematisk undersøkelse, men gjorde sine vurderinger på grunnlag av eksempler på hvordan valget foregikk. Han er tvetydig i sin konklusjon. Daae mener at menigheten brukte sin kallsrett, men at den stadig var under sterkt press fra ulike grupper, og spesielt fra kongen. Historikerne har tydeligvis ikke bare ført Daaes syn videre, men har også forsterket hans noe skeptiske oppfatning av sognemennenes innflytelse ved valget. Min foreløpige konklusjon er at historikerne har basert sin forståelse på et for tynt grunnlag. Dessuten har jeg ikke sett at spørsmålet har vært gjenstand for vurdering og debatt i fagmiljøet, bortsett fra et kort ordskifte nylig i Historisk tidsskrift. I sin anmeldelse av Atle Døsslands Strilesoga kritiserer Øystein Rian forfatteren for at han mener at prestevalg ble praktisert. Rian skriver at selv om ordinansen gav menigheten en innvirkning gjennom sju nominerte menn, "kom systemet til å bli langt mer øvrighetsstyrt. […] Det er derfor en fiksjon at allmuen hadde noen vesentlig innflytelse fram mot midten av 1600-tallet." Døssland tok til motmæle mot den bastante avvisning og påpekte at det finnes flere eksempler på at sognefolkets kallsrett ble praktisert. Han trekker også inn Imsens oppfatning og spør om ikke det er mer realitet i valgretten enn det Rian og Imsen hevder, og at sognefolkets kallsrett var mer enn en tom form. 15 Det synes helt klart at forskjellige personer av og til forsøkte å blande seg inn, det er da også når det oppstår konflikter at forhold angående menighetskallet nedfeller seg i kildene. Når valget ikke var omstridt, hører vi sjelden om det i kildene. Det er da også konfliktsakene vi finner eksempler på rundt omkring 143
Page 1:
alt mellom himmel og jord Religion,
Page 4 and 5:
Skrifter fra Norsk lokalhistorisk i
Page 6 and 7:
Hans P. Hosar 6 Annales-skolens men
Page 8 and 9:
Hans P. Hosar 8 resultatene, basert
Page 11 and 12:
OLA ALSVIK ”Alt mellom himmel og
Page 13 and 14:
Alt mellom himmel og jord evig liv
Page 15 and 16:
Alt mellom himmel og jord Lokalhist
Page 17 and 18:
Alt mellom himmel og jord etterkrig
Page 19 and 20:
Alt mellom himmel og jord folks tan
Page 21 and 22:
Alt mellom himmel og jord historie
Page 23 and 24:
Alt mellom himmel og jord jordbruke
Page 25 and 26:
Alt mellom himmel og jord og arbeid
Page 27 and 28:
Alt mellom himmel og jord torie vil
Page 29 and 30:
Alt mellom himmel og jord på dansk
Page 31 and 32:
Alt mellom himmel og jord 1) Forkla
Page 33 and 34:
Alt mellom himmel og jord toriske b
Page 35 and 36:
HALLGEIR ELSTAD Religion, prest og
Page 37 and 38:
Religion, prest og kirke i bygdebø
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Kirkelige handlinger i etterreforma
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
hånd på deres hender som de gir h
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
MARGIT LØYLAND Skriftlege kjelder
Page 77 and 78:
Skriftlege kjelder til forståing l
Page 79 and 80:
Skriftlege kjelder til forståing e
Page 81 and 82:
Skriftlege kjelder til forståing m
Page 83 and 84:
Skriftlege kjelder til forståing d
Page 85 and 86:
Skriftlege kjelder til forståing t
Page 87 and 88:
Skriftlege kjelder til forståing m
Page 89 and 90:
Skriftlege kjelder til forståing i
Page 91 and 92: Skriftlege kjelder til forståing E
Page 93 and 94: Skriftlege kjelder til forståing N
Page 95 and 96: Skriftlege kjelder til forståing 3
Page 97 and 98: alterskapet i Ringsaker kirke forve
Page 99 and 100: leskap med Gud. 12 Dette representa
Page 101 and 102: hea og i nederste rekke: Sta. Gjert
Page 103 and 104: martyrium. Øverst på bildet med J
Page 105 and 106: til også å være luthersk prest.
Page 107 and 108: viser at Arnstein tilhørte den ade
Page 109 and 110: Kultus og status opp og som kirken
Page 111 and 112: skjoldet, som det ikke har vært mu
Page 113 and 114: Noter 1 Denne artikkelen er en del
Page 115 and 116: Bourdieu, Pierre. Distinksjonen. En
Page 117 and 118: DAG BERTELSEN Det norske kirkelands
Page 119 and 120: Det norske kirkelandskapet i middel
Page 137 and 138: ANNA TRANBERG Et blikk på menighet
Page 139 and 140: Et blikk på menighetens kallsrett
Page 141: Et blikk på menighetens kallsrett
Page 163 and 164: Sosiale og kulturelle mekanismar de
Page 165 and 166: Sosiale og kulturelle mekanismar ge
Page 167 and 168: A. Premoderne sørvestnorsk bondefe
Page 169 and 170: Sosiale og kulturelle mekanismar sa
Page 171 and 172: aSosiale og kulturelle mekanismar k
Page 173 and 174: Sosiale og kulturelle mekanismar op
Page 175 and 176: Sosiale og kulturelle mekanismar gi
Page 177 and 178: Sosiale og kulturelle mekanismar li
Page 179 and 180: Sosiale og kulturelle mekanismar Me
Page 181 and 182: Sosiale og kulturelle mekanismar 33
Page 183 and 184: ØYSTEIN STEINLIEN Læstadianismen
Page 185 and 186: Læstadianismen som et religiøst s
Page 193 and 194:
Læstadianismen som et religiøst s
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
show all

alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?