alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

Margit Løyland
90
kyrkja, men møttest til eigne samlingar. Medlemene var opptatt
av å vere "lys og salt" i den kyrkja dei tilhøyrde, og hadde
som mål å fornye den lutherske kyrkja. Dei fekk etter kvart
grupper, eller det dei kalla sosietetar, fleire stader i Norge. Dei
største var i Oslo, Drammen, Bergen og på Lista. 15
Vekkingane på Lista og i dalstroka innanfor i 1740 og
1750-åra, er blitt omtala som dei største vekkingane før Hans
Nilsen Hauge. Her var det flest bønder og sjøfolk som deltok,
medan det i byane var knytt flest borgarar og embetsmenn til
rørsla. Eit typisk trekk, både ved dei lokale brødresosietetane og
andre, var at brødrevenene glei naturleg over i det meir organiserte
foreiningarbeidet som breidde om seg utover på 1800-talet. 16
Søren Bugge på Lista ein typisk prest for si tid. Han kom
først i kontakt med brødrevenene i studietida, seinare via familien.
Som sokneprest tok han kontakt med forstandaren for
brødrevenene i København og bad han sende ein eller to "brør"
til Lista. Presten Bugge grunngav ønsket sitt med at det var så
mange "vekte" i området, og at han var redd dei kunne kome
på villspor om dei ikkje fekk betre opplæring. 17
Calvinsk kristendomsforståing, reformert teologi, herrnhutermiljø,
kvekermenigheter og foreningsverksemnd kan sjåast
på som sider av same sak; einskildmenneske på Agder var opptatt
av tidsaktuelle tema. Dei diskuterte spørsmål som galdt
tru- og tankeliv, tok eigne initiativ, og let ikkje bare presten styre
tankane.
Reiseskildringar og anna topografisk materiale
I Sirdal budde det i 1740-åra nokre svært vitelystne bønder.
Dei spurte og grov meir enn futen kunne svare, og truleg presten
og! 18 Elisabeth Seland, som skriv Sirdals historie, fortel at
det var tradisjon for at innbyggjarane diskuterte religiøse spørsmål
før dei kom inn på vêr og vind, onner og arbeid i samtalen
når dei møttest.