alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

Alt mellom himmel og jord
og arbeiderklassen i bygda på den nasjonale forsoningen. På
30-tallet utviklet han kalte ”samfunnstanken” som han plasserte
i opposisjon til ”særinteressene”.
Hele konstruksjonen, språkbruken og dikotomien mellom
to tanker, minnet sterkt om Sveinhaugs refsing av bøndene et
tiår tidligere. Og Mælumshagens ord var også rettet til hans
klassefeller, til arbeiderne i bygda, og uten å si det med et eneste
ord foretok pedagogen nærmest et ideologisk hallingkast der
klassetanken ble sparket av stanga, da han i en rekke artikler i
den lokale arbeiderpressen argumentert for at sosialisme ”(...)
det er å fullende samfundstanken, felleskapsideen. Sosialismen,
det er gjennemført samvirke, hvor alle særinteresser må vike for
fellesinteressene. Felles arbeide til felles beste; det er socialisme
(...)” Avstanden til klassetanken kunne ikke bli større, heller
ikke avstanden til den bygdepatriotiske og romantiske splittelsesbevegelsen
som presten Reinert Svendsen tidligere hadde
stått i spissen for. Disse interessene ble stemplet som særinteresser.
Isteden lå alt til rette for nye allianser med bønder og
arbeidsfolk som la sine særinteresser til side og ville arbeide for
samfunnstanken – eller samfunnssynet, for å holde oss til Mikkel
Sveinhaugs terminologi.
Intellektuell lokalhistorie med totaliserende ambisjoner
– et spørsmål om credo og forklaringer?
Begrepet handlingsideolog er individualistisk orientert, i en viss
forstand elitært, og orientert mot det bevisste og reflekterte
tros- og tankeliv. Skal vi sjangerbestemme for eksempel Rune
Slagstads prosjekt vil jeg mene, som Edgeir Benum, at dette faller
godt inn under kategorien ”intellektuell historie”. 20 Den
intellektuelle historien bestreber seg på å sette reflekterte og systematiske
tros- og tankeprosesser inn i deres samfunnsmessige
kontekst, relatere dem til strukturer; den dreier seg om å vise
troens og tankens betydning for og sammenheng med den sam- 25