alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

Øystein Steinlien
188
5. Læstadianismens spesielle utforming
Læstadianismen presenterte en veg ut av fyll og moralsk forfall,
i alle fall slik den er forstått i senere forskning. I tidlig forskning
ble bevegelsen av legevitenskapen forsøkt forklart som åndelig
omgangssyke, der diagnosen var mania religiosa. Dette blant
annet på grunn av den store vekt bevegelsen la på ytre trekk
som den læstadianske ekstasen eller rørelsen, som kunne fortone
seg som heftig gråt, kramper og emosjonelle henrykkelser.
(Senere forskning har satt dette inn i en sosial og materiell
sammenheng.)
Læstadianerne formulerte nye moralske normer, som blant
annet innebar at de forkasta alle de materielle verdier som de
fikk adgang til gjennom deltagelse i det nasjonale samfunn.
Pynt av enhver form ble for eksempel forbudt, og læstadianerne
tilstrebet egalitære materielle forhold mellom medlemmene av
menigheta. Det var totalavhold fra alkohol, og syndsbekjennelsen
ble framført offentlig under påhør av andre trosfeller,
med en påfølgende tilgivelse.
Læstadius’ eget religiøse syn fikk sin skriftlige utforming i
hans religiøse verk Dårhushjonet. 4 Her har han en fysiologisk og
teologisk utgreiing om hvorfor det religiøse budskapet må
formuleres slik at det appellerer både til følelsene (hjertet) og
tanken og fornuften (hjernen). Nådetegnene, eller tegn fra Gud
om at synderen er tilgitt, blir gjort absolutte. Et slikt tegn var
nettopp rørelsen. Rørelsen ble på denne måten en forutsetning
for å oppleve tilgivelse. (Læstadius gikk senere bort fra dette
som et absolutt krav.)
5.1 Nådens orden
Et av de viktigste skillene mellom læstadianismen og lutheranismen
i teologisk forstand, er forskjellen i saliggjørelsens orden.
Denne var knytta til Læstadius’ personlige opplevelse av nåden.
Pontoppidans nådeveg gikk gjennom to trinn: Anger og tro.