alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

More documents

Recommendations

Info

Ola Alsvik 28 bærer ikke å dyrke enkeltindividet, eller enkeltmenneskets tro og tanker, ei heller å detaljeksegere de tekstene tankene er nedfelt i, for målet er ikke et isolert eller snevert tekststudium, men samfunnet, konteksten, helheten som ligger i den totalhistoriske ambisjonen. En annen innvending er at de lokale tenkernes tanker ikke er originale nok, og slett ikke interessante eller karakteristiske nok til å fortjene bred oppmerksomhet. Den samme innvendingen er Jan-Erik Ebbestad Hansen, redaktøren av verket Norsk tro og tanke, på nippet til å reise mot norske tenkere overhodet, men da sett i forhold til sine europeiske forbilder. Han sier: ”Selv er jeg under arbeidet med denne tekstsamlingen blitt overrasket over i hvor stor grad tro og tanke i Norge har vært bestemt utenfra, fra en europeisk felleskultur.” 23 Med andre ord: Det er uoriginalt. Men poenget er heller ikke at det skal være originalt, slår han videre fast, poenget er at det er norsk. Jeg synes ikke dette argumentet er spesielt godt, men det er veldig lokalhistorisk. Skriver vi om fenomener som hamskiftet, overgangen til sjøleiet eller husmannsvesenet – klassiske historiske temaer – så holder det å si at dette foregikk her, og derfor skal det med. Et bedre argument serverer derimot Øystein Sørensen og Trond Berg Eriksen i Norsk idéhistorie. De registrerer også at vårt norske tros- og tankegods er en del av en internasjonal, særlig euro-amerikansk felleskultur, men føyer så til som forsvar for å skrive om dette på nasjonalt grunnlag: ”Hovedpoenget i denne sammenheng er at uansett hvor ideer og kulturimpulser kommer fra, så har de fått sine spesielle uttrykk i Norge. I større eller mindre grad er de blitt bearbeidet. Noen ganger er ideer blitt overtatt uten altfor stor hjemlig bearbeiding, andre ganger kan det norske preget ha blitt så sterkt at vi må snakke om ekte norske tankeformer. Selv i den såkalte dansketiden kan vi finne særnorske uttrykk for lutherske ideer. Luther på norsk var ikke helt det samme som Luther
Alt mellom himmel og jord på dansk, og enda mindre det samme som Luther på tysk.” 24 Dette poenget synes jeg er ganske klart illustrert i forbindelse med en kar som Reinert Svendsen, presten som vi husker var Ringsakers sentrale handlingsideolog ved inngangen til det 20. århundre. Svendsens tanker var slett ikke originale, men kombinasjonen ble i det minste annerledes – og måten han utviklet sitt materiale i møte med lokalsamfunnets strukturer, den materielle basis, ble uten tvil originalt og skapte en særpreget ideologisk folkebevegelse, som på en fortreffelig måte uttrykker hovedmotsigelsene og speiler hovedmotsetningene i det lokale samfunnet. Noe av det samme gjelder tvillingsjelene Mikkel Sveinhaug og Gunnar Mælumshagen, med sine teser om samfunnssyn og samfunnstanke. Som tenkere representerer ingen av dem noe nytt. Det interessante med dem er snarere hvordan tankene tolkes inne i den lokale sammenhengen, og brukes til å bevege lokalsamfunnets hovedklasser i helt nye retninger. Og kanskje enda mer interessant er det å se hvordan kriseforliket i mellomkrigsårene – et av de mest markerte brudd i moderne norsk historie, og et brudd som vi er vant til å betrakte som et grep ovenfra, fra sentrale aktører innen arbeiderbevegelse og bondepolitiske organisasjoner – også forberedes nedenfra, gjennom tankeprosesser på lokalplanet. Dermed kan vi si at intellektuell lokalhistorie muligens også kan gi bidrag til forståelsen av nasjonale prosesser. En siste og mye viktigere innvending kan være at en intellektuell lokalhistorie vil ha en begrenset forklaringsrekkevidde. En lang rekke sosiale og økonomiske fenomener vil ikke nås med dette grepet, den demografiske transisjonen, jordbruksrevolusjonen, urbaniseringen. Denne innvendingen har Narve Fulsås reist mot Rune Slagstad, og den har i høy grad relevans. 25 Men hvilken rekkevidde har den i vår sammenheng? Jeg tror svaret er avhengig av hvordan vi bygger opp våre forklaringer. Og for å belyse nærmere hva jeg mener med dette, 29
Page 1: alt mellom himmel og jord Religion,
Page 4 and 5: Skrifter fra Norsk lokalhistorisk i
Page 6 and 7: Hans P. Hosar 6 Annales-skolens men
Page 8 and 9: Hans P. Hosar 8 resultatene, basert
Page 11 and 12: OLA ALSVIK ”Alt mellom himmel og
Page 13 and 14: Alt mellom himmel og jord evig liv
Page 15 and 16: Alt mellom himmel og jord Lokalhist
Page 17 and 18: Alt mellom himmel og jord etterkrig
Page 19 and 20: Alt mellom himmel og jord folks tan
Page 21 and 22: Alt mellom himmel og jord historie
Page 23 and 24: Alt mellom himmel og jord jordbruke
Page 25 and 26: Alt mellom himmel og jord og arbeid
Page 27: Alt mellom himmel og jord torie vil
Page 31 and 32: Alt mellom himmel og jord 1) Forkla
Page 33 and 34: Alt mellom himmel og jord toriske b
Page 35 and 36: HALLGEIR ELSTAD Religion, prest og
Page 37 and 38: Religion, prest og kirke i bygdebø
Page 51 and 52: Kirkelige handlinger i etterreforma
Page 69 and 70: hånd på deres hender som de gir h
Page 75 and 76: MARGIT LØYLAND Skriftlege kjelder
Page 77 and 78: Skriftlege kjelder til forståing l
Page 79 and 80:
Skriftlege kjelder til forståing e
Page 81 and 82:
Skriftlege kjelder til forståing m
Page 83 and 84:
Skriftlege kjelder til forståing d
Page 85 and 86:
Skriftlege kjelder til forståing t
Page 87 and 88:
Skriftlege kjelder til forståing m
Page 89 and 90:
Skriftlege kjelder til forståing i
Page 91 and 92:
Skriftlege kjelder til forståing E
Page 93 and 94:
Skriftlege kjelder til forståing N
Page 95 and 96:
Skriftlege kjelder til forståing 3
Page 97 and 98:
alterskapet i Ringsaker kirke forve
Page 99 and 100:
leskap med Gud. 12 Dette representa
Page 101 and 102:
hea og i nederste rekke: Sta. Gjert
Page 103 and 104:
martyrium. Øverst på bildet med J
Page 105 and 106:
til også å være luthersk prest.
Page 107 and 108:
viser at Arnstein tilhørte den ade
Page 109 and 110:
Kultus og status opp og som kirken
Page 111 and 112:
skjoldet, som det ikke har vært mu
Page 113 and 114:
Noter 1 Denne artikkelen er en del
Page 115 and 116:
Bourdieu, Pierre. Distinksjonen. En
Page 117 and 118:
DAG BERTELSEN Det norske kirkelands
Page 119 and 120:
Det norske kirkelandskapet i middel
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
ANNA TRANBERG Et blikk på menighet
Page 139 and 140:
Et blikk på menighetens kallsrett
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Sosiale og kulturelle mekanismar de
Page 165 and 166:
Sosiale og kulturelle mekanismar ge
Page 167 and 168:
A. Premoderne sørvestnorsk bondefe
Page 169 and 170:
Sosiale og kulturelle mekanismar sa
Page 171 and 172:
aSosiale og kulturelle mekanismar k
Page 173 and 174:
Sosiale og kulturelle mekanismar op
Page 175 and 176:
Sosiale og kulturelle mekanismar gi
Page 177 and 178:
Sosiale og kulturelle mekanismar li
Page 179 and 180:
Sosiale og kulturelle mekanismar Me
Page 181 and 182:
Sosiale og kulturelle mekanismar 33
Page 183 and 184:
ØYSTEIN STEINLIEN Læstadianismen
Page 185 and 186:
Læstadianismen som et religiøst s
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
show all

alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?