alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

Anna Tranberg
154
Appel mener allmuen var med på å fastsette vilkårene for ansettelsen,
og han gir eksempler på at det ble forhandlet om de
økonomiske vilkårene ved valget. Etter at en kandidat hadde
prøvepreket i Starup kirke, var der samling i prestegarden. Her
spurte herr Hans "om de ville nøjes med ham og give ham som
deres formand". Der ble så forhandlet om betingelsene, gitt
hånd derpå, og herr Hans ble innstilt til kallet. Appel mener at
det synes å være helt naturlig at menigheten gjerne ville ha
orden i de økonomiske forhold før den bestemte seg ved valget.
For presten ville det også være å foretrekke. Det var særlig forholdene
rundt tienden som ble drøftet ved prestevalg i Skast
herred, og også andre steder i Danmark. Appel konkluderer
slik: "Man kan tolke denne praksis omkring fortingning således,
at der allerede ved præstens tiltrædelse blev lavet en rammeaftale
for tiendeydelsen." 46
Vi må ta avlønningsmåten av prestene med i vurderingen.
Prestene hadde bare lokale inntekter, og disse omfattet fem
hovedgrupper: betaling for embetshandlinger, offer, tiende,
jordleieinntekter fra leilendingene og avkastning av prestegarden.
47 Presten fikk altså hovedsakelig sitt underhold av allmuen,
det var derfor et sterkt økonomisk avhengighetsforhold mellom
de to partene. Avgiftenes størrelse var ofte ikke klart fastlagte,
og satsene kunne variere etter lokale sedvaner og gamle normer.
Det synes derfor nærliggende at sognemennene og prestekandidatene
drøftet de økonomiske betingelsene i forbindelse med
valget. Forhandlingene må ha variert fra sted til sted alt etter
sedvane. I Vest-Telemark ble overenskomsten tydeligvis presisert
i kallsbrevet, mens det andre steder ble inngått muntlig
avtale som ble bekreftet med håndslag, slik som i Starup. I
kallsbrevet ble det så bare oppført generelle formuleringer som
vi så ovenfor.
Etter dette må vi kunne konkludere med at menighetens
kallsrett var av sentral økonomisk betydning, og at det ikke