alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

Inger Marie Tønnessen
64
KO 1537 følger opp denne praksisen og sier at "For de synder
som er vitterlige, de skal forlates med offentlig avløsning; men de
som er lønnlige, dem må man også avløse lønnlig" (Ellingsen s 61).
Det offentlige skriftemålet
I 1629 da det kom en forordning om kirketukten, ble borgermestrene
pålagt å sette opp gapestokker på torvene der rettsbetjentene
skulle anbringe folk som bannet og sverget offentlig.
Gapestokken var opprinnelig et strafferedskap som ble brukt i
fengslene, men nå altså flyttet ut i det offentlige rom. På landet
ble de satt opp i tilknytning til kirkene. Majoriteten av dem
som havnet i gapestokken, var slike som hadde overtrådt det
sjette bud eller forsømt nattverden gjennom en rekke år - skal
man tro kirkebøkene fra siste halvdel av 1600-tallet. Adelen og
de militære ble fritatt fra det offentlige skriftemålet og dermed
også fra gapestokken. Etter hvert kom også andre grupper inn
under denne bestemmelsen. Både KO 1537 og KR 1689 har
bestemmelser om hvordan det offentlige skriftemålet skulle skje
inne i kirken.
Ved en rundspørring blant prestene i 1818 viste det seg at
det offentlige skriftemålet var gått av bruk og ukjent for de fleste.
Gapestokken som straffemetode var også på vei ut, og forseelsene
ble i stedet straffet med fengsel eller bøter. Gapestokken
ble endelig fjernet fra 1. januar i 1849.
Det hemmelige skriftemålet
Katekismen sier at "skriftemålet inneholder to deler: Den ene er at
man bekjenner synden, den andre at man mottar avløsningen eller
syndstilgivelsen av skriftefaren som av Gud selv, - og ikke tviler på
dette, men tror fullt og fast at syndene dermed er tilgitt hos Gud i
himmelen." KO 1537 sier at ved skriftemålet "føres en synder, om
han ellers tror, tilbake igjen til den pakt som ble gjort i dåpen."
Videre legger den vekt på at skriftemålet er 1) bekjennelse av