alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

More documents

Recommendations

Info

Ola Alsvik 12 himmel og jord gjelder imidlertid ikke bare lokalhistorien, men hele historiefaget i Norge som akademisk disiplin. Og ubalansen omfatter heller ikke bare trosfenomenet, men i videre forstand en rekke viktige bevissthetsfenomener, våre tanker, våre drømmer, våre forestillinger. For å se nærmere på denne skjevheten, er det følgelig nødvendig å se lokalhistorien i relasjon til historiefaget som helhet, og det er maktpåliggende å se fenomenet tro i sammenheng med fenomenet tanke. Tro og tanke, med andre ord. Hvordan har historien/lokalhistorien behandlet disse tvillingene? I 1999 utkom det et verk nettopp med tittelen: Norsk tro og tanke – en antologi med tekster av norske forfattere fra Snorre Sturlason til Vidkun Quisling, redigert av en idéhistoriker, Jan-Erik Ebbestad Hansen. På verkets vaskeseddel finnes en interessant refleksjon over historiefagets og i videre forstand den historiske bevissthet som faghistorien har formet: ”I vår tid er historie ofte ensbetydende med fortellinger om samfunnets politisk-materielle liv. Krig, fred, uår og velstandsår, kongerekke og storpolitikk preger bevisstheten vår om nasjonens historiske forløp. Men historien er også historien om tanke, tro og drøm. Om verdikamp og om lengselen etter en mening med tilværelsen.” 1 Dette er en spennende refleksjon. Fordi den forteller noe om det moderne historiefagets identitet, kanskje ikke slik vi historikere ønsker at den skal være, men slik den faktisk er blitt, og i alle fall slik vi oppfattes av andre fag. Det er jo slik med identitet, at den preges mer av hva andre mener om oss, enn hva vi selv mener å være. Noen viktige spørsmål reiser seg i forlengelsen av dette: Er det slik i dag – i det minste i vår norske akademiske andedam – at historikerne har fått skåret til den politisk-materielle del av virkeligheten som sitt domene, mens andre fag – som også knytter historie til seg selv – kirkehistorie, kunsthistorie, idéhistorie, rettshistorie osv. har tatt resten? Eller sagt litt mer blomstrende, kanskje, og for å holde oss til himmel- og jordmetaforene: Er et
Alt mellom himmel og jord evig liv på jorden blitt oss til del, mens himmelriket er deres? Enda et par eksempler, knyttet til andre litterære arbeider om norsk tro og tanke: I det store verket Norsk idéhistorie, som begynte å utkomme i 2001, forklarer redaktørene Øystein Sørensen og Trond Berg Eriksen i innledningen forskjellen på en idéhistorisk framstilling og en historisk på følgende måte: ”Mange vil spørre hva en ’idéhistorisk’ fremstilling er til forskjell fra for eksempel en ’historisk’ fremstilling. Hovedvekten her ligger på tekster og tanker snarere enn på hendelser og handlinger. Det er norsk tankeliv, ikke landets økonomi eller sosiale strukturer som er tema.” 2 Her trekkes grensene mellom historiefaget/lokalhistorien omtrent på samme måte som hos Ebbestad Hansen, eneste forskjellen er at det sosiale fortidsfelt også har fått plass i vår del av dammen. Men de himmelske sfærer, redaktørene nevner vitenskap, religion, moral – og til og med politikk – tilhører de andre. Den samme måten å identifisere historiefaget, å trekke grenser omkring historiefaget, kan vi også feste til Rune Slagstad, som i et intervju i forbindelse med debatten om verket De nasjonale strateger – der tankeliv og trosforestillinger er sentrale linjer i framstillingen – ble spurt om han hadde inntrykk av at historiefaget var blitt påvirket av diskusjonen, svarte: ”Det har siden Halvdan Koht og Edvard Bulls tid vært et materialistisk tyngdepunkt i norsk historieforskning. Det er ”basis” som er ”det reelle”. Det idémessige, ”overbygningen”, er det nærmest blitt satt parentes rundt; det er iallfall annenrangs. Kirkehistorien eller den teologiske del av historien er overlatt til teologene, pedagogikken til skolefolket, jussen til juristene og knapt nok det.” 3 Det trekkes grenser for historiefaget i dag og for lokalhistorien som en del av historiefaget. Og vi kan selvsagt replisere: Er nå dette så farlig da? Spiller det noen rolle? Er ikke denne 13
Page 1: alt mellom himmel og jord Religion,
Page 4 and 5: Skrifter fra Norsk lokalhistorisk i
Page 6 and 7: Hans P. Hosar 6 Annales-skolens men
Page 8 and 9: Hans P. Hosar 8 resultatene, basert
Page 11: OLA ALSVIK ”Alt mellom himmel og
Page 15 and 16: Alt mellom himmel og jord Lokalhist
Page 17 and 18: Alt mellom himmel og jord etterkrig
Page 19 and 20: Alt mellom himmel og jord folks tan
Page 21 and 22: Alt mellom himmel og jord historie
Page 23 and 24: Alt mellom himmel og jord jordbruke
Page 25 and 26: Alt mellom himmel og jord og arbeid
Page 27 and 28: Alt mellom himmel og jord torie vil
Page 29 and 30: Alt mellom himmel og jord på dansk
Page 31 and 32: Alt mellom himmel og jord 1) Forkla
Page 33 and 34: Alt mellom himmel og jord toriske b
Page 35 and 36: HALLGEIR ELSTAD Religion, prest og
Page 37 and 38: Religion, prest og kirke i bygdebø
Page 51 and 52: Kirkelige handlinger i etterreforma
Page 63 and 64:
Kirkelige handlinger i etterreforma
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
hånd på deres hender som de gir h
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
MARGIT LØYLAND Skriftlege kjelder
Page 77 and 78:
Skriftlege kjelder til forståing l
Page 79 and 80:
Skriftlege kjelder til forståing e
Page 81 and 82:
Skriftlege kjelder til forståing m
Page 83 and 84:
Skriftlege kjelder til forståing d
Page 85 and 86:
Skriftlege kjelder til forståing t
Page 87 and 88:
Skriftlege kjelder til forståing m
Page 89 and 90:
Skriftlege kjelder til forståing i
Page 91 and 92:
Skriftlege kjelder til forståing E
Page 93 and 94:
Skriftlege kjelder til forståing N
Page 95 and 96:
Skriftlege kjelder til forståing 3
Page 97 and 98:
alterskapet i Ringsaker kirke forve
Page 99 and 100:
leskap med Gud. 12 Dette representa
Page 101 and 102:
hea og i nederste rekke: Sta. Gjert
Page 103 and 104:
martyrium. Øverst på bildet med J
Page 105 and 106:
til også å være luthersk prest.
Page 107 and 108:
viser at Arnstein tilhørte den ade
Page 109 and 110:
Kultus og status opp og som kirken
Page 111 and 112:
skjoldet, som det ikke har vært mu
Page 113 and 114:
Noter 1 Denne artikkelen er en del
Page 115 and 116:
Bourdieu, Pierre. Distinksjonen. En
Page 117 and 118:
DAG BERTELSEN Det norske kirkelands
Page 119 and 120:
Det norske kirkelandskapet i middel
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
ANNA TRANBERG Et blikk på menighet
Page 139 and 140:
Et blikk på menighetens kallsrett
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Sosiale og kulturelle mekanismar de
Page 165 and 166:
Sosiale og kulturelle mekanismar ge
Page 167 and 168:
A. Premoderne sørvestnorsk bondefe
Page 169 and 170:
Sosiale og kulturelle mekanismar sa
Page 171 and 172:
aSosiale og kulturelle mekanismar k
Page 173 and 174:
Sosiale og kulturelle mekanismar op
Page 175 and 176:
Sosiale og kulturelle mekanismar gi
Page 177 and 178:
Sosiale og kulturelle mekanismar li
Page 179 and 180:
Sosiale og kulturelle mekanismar Me
Page 181 and 182:
Sosiale og kulturelle mekanismar 33
Page 183 and 184:
ØYSTEIN STEINLIEN Læstadianismen
Page 185 and 186:
Læstadianismen som et religiøst s
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
show all

alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?