alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

Hallgeir Elstad
44
Vi kan imidlertid også lære kirkehistorie av å lese bygdebøker.
Andøy bygdebok opplyser at de tidligere katolske prestene kjøpte
seg forsoning med den lutherske kongen. De måtte betale for
ny tillit. En vanlig oppfatning har jo vært at prestene fikk være i
fred og stort sett fikk holde på som før i en overgangstid etter
reformasjonen. Men de måtte altså betale kongen for å fortsette
i embetene. I hvert fall er det situasjonen i Lofoten og Vesterålen.
Hvilke forandringer førte reformasjonen med seg i kirkelivet?
Det er få av bygdebøkene som egentlig skriver noe opplysende
om dette. Andøy og Sortland bygdebøker er de som har med
mest, men noe er misvisende. Blant annet blir det sagt at det
var etter reformasjonen man sluttet å døpe barn med full
underdykking. Dette har nok skjedd allerede i middelalderen,
så det kan ikke anføres som noe nytt etter reformasjonen.
Forfatteren av Buksnes bygdebok skriver om den folkelige
motstanden mot reformasjonen. 19 Det er ikke tematisert i de
andre bygdebøkene, men har utvilsomt vært en realitet flere
steder. Temaet med bildestorm som følge av reformasjonen er
heller ikke tematisert i de aktuelle bygdebøkene. Men det er et
interessant felt som det kunne vært på sin plass å komme inn på.
Etter reformasjonen blir både prestebiografiene og kirkehusene
godt dekket i bygdeboklitteraturen. Flere av bygdebøkene
skriver også om kirkeøkonomien og presteøkonomien. Dette er
områder som ikke i noen særlig grad er tematisert i den allmenne
kirkehistorieskrivninga. Her kan man faktisk ha nytte av å
lese bygdebøker for å få innblikk i feltet.
Det som jeg synes er en stor mangel med de bygdebøkene
jeg har sett på, er den kirkehistoriske epokeinndelingen. Etter
reformasjonen er det få eller ingen forsøk på dette. Vi får ikke
noe begrep om hva det var som kjennetegnet 1600-tallet eller
1700-tallet som kirkehistoriske epoker. Kirkebyggene får vi
solid informasjon om. Men det ideologiske eller teologiske pre-