alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

Anna Tranberg
152
kallsbrev og i lensherrens kollatsbrev. Kallsbrevet var en bevitnelse
på kall, og her forpliktet menigheten seg til å yte kandidaten
hans prestelige rettigheter som vederlag for geistlige tjenester.
35 Kallsbrevet var altså, blant annet, en økonomisk kontrakt
mellom den kalte kandidaten og menigheten, og som vi har
sett fra Vest-Telemark, hadde brevet rettsgyldig kraft da det ble
lagt til grunn for domsavsigelse ved domstolene. Dessverre finnes
det bare bevart et par håndfull kallsbrev, hovedparten er fra
slutten av 1500-tallet, 36 og ingen er fra Vest-Telemark. Formuleringene
er standardiserte og går ikke i detaljer om de økonomiske
forhold. Det lyder gjerne at menigheten forplikter seg til
å "gjøre og give hannem og ingen annen al den rettighed udi
rente og ære, som oss bør at gjøre og give". Et av vilkårene for
den nye presten kan være formulert omtrent slik: Han må ikke
gjøre noen urett med nye pålegg, men la seg nøye med det som
har vært fra gammelt av, og som hans forgjenger har latt seg
nøye med. 37
Lensherrens stadfestelsesbrev, kollatsbrevet, nevner også
økonomi. Brevet inneholder dels prestens lovlige hjemmel til
embetet, der det henvises til kallsbrevet og bispeeksamen, og
dels instruks til både presten og menigheten. Her nevnes blant
annet prestens økonomiske rettigheter og begge parters økonomiske
forpliktelser. Som i kallsbrevet er det gjerne faste formularer.
Allmuens forpliktelser overfor presten lyder omtrent slik:
Menigheten skal gi presten og ingen annen all den rente og rettighet
som den er pliktig å gjøre og gi. 38 Det er bare bevart få
kollatsbrev. 39
Menighetens kallsrett hadde altså en videre betydning enn
selve valget av ny prest. Den hadde også en økonomisk funksjon,
selv om dette ikke er nedfelt i lovbestemmelsene. Slik som
vi har sett fra Vest-Telemark, etablerte menighetsvalget ved sine
kallsbrev rettslige bindinger, der sognefolket forpliktet seg til å
svare økonomiske ytelser til den nye presten. Etter dette kan