alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

Det norske kirkelandskapet i middelalderen
Det at det faktisk kan ha stått en kirke i nærheten av disse lokalitetene,
er ikke med på listen over aktuelle forklaringer på slike
navn. Slike signaler fra toneangivende fagfolk er kanskje medvirkende
til at det finnes så mange fantasifulle forklaringer på
slike kirkeindikerende stedsnavn. Et par eksempler:
- Under Oppistua Årsrud i Dalefjerdingen i Enebakk lister
bygdeboken opp disse jordenavnene: "Feta (mot Siljås),
Kjerkeholen (peker mot kirken) og Aspedammen". Mer var det
ikke å si om Kjerkholen. Enebakk kirke ligger 6-7 km mot
nord/nordvest og er neppe synlig fra Årsrud.
- På gården Farmen i Vang på Hedemarken er der et jorde som
kalles Kirkejordet. I Vangsboka står det: "Vesta den gamle
vegen lå Kjørkjejordet som kan ha fått navnet fordi jordet lå ved
kirkevegen". Det kan kanskje finnes andre forklaringer også.
- På gården O i Vang på Hedmarken er der en åker sydøst for
tunet som kalles Kirkeåkeren. I Vangsboka står det:
"På Kjørkjeåkern mot Hol skal det være funnet menneskeben.
Og tradisjonen vil ha det til at det har stått en kirke her. Like
trulig det at det er ben fra en gravhaug som folk har pløgd opp".
Så har antagelig noen misforstått og trodd at det har vært en
kirkegård, dermed har navnet Kirkeåkeren oppstått?
Skal vi slå oss til ro med disse forklaringene? Kan vi på mer
vitenskapelig grunnlag vurdere indikasjonskraften for navn av
den typen som er gjengitt i tabell 4? De navnene jeg vurderer til
å ha høy indikasjonskraft, er plassert høyt opp i tabell 4, navn
som jeg anser for å ha lavere indikasjonskraft er plassert lenger
nede i tabellen. I en artikkel om Kristne stedsnavn i nr. 1 av Heimen
2003 har jeg gått grundigere inn på slike vurderinger. Jeg
håper dette kan stå som en utfordring eller inspirasjon for kompetente
fagfolk til å gå dypere inn i disse spørsmålene.
Enkelte bygdebøker har gjengitt kartskisser med lokale 131