alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

More documents

Recommendations

Info

Margit Løyland 88 luthersk teolog, som etter eit lengre opphald i Tyskland, kom heim til Danmark og disputerte på "mysteriene og de troendes samfunn". Avhandlinga vart omdiskutert, og i første omgang trekt tilbake, men seinare trykt. Brekling var i 1650-åra feltprest og sokneprest i Danmark-Norge, men måtte etter kvart rømme til Holland på grunn av trua si. Han kom til fribyen Wolle, fungerte ei tid som prest, men vart seinare avsett og busette seg i Amsterdam. Han tala om å forsake alt verdsleg vesen, og arbeidde for større religiøs inderleggjering. Han gjekk til harde åtak på presteskapet, som han meinte var forderva. Denne Brekling var altså ein sterk talsmann for at Abel skulle bli prest for dei dansk-norske i Amsterdam, og ein viktig forsvarar av Abel då han kom i konflikt med den lutherske kyrkjeleiinga i byen. For det gjorde han nemleg temmeleg fort! Abel vart kalla til forstandar og prest i den dansk-norske kyrkjelyden som møttest på pakkhusloftet. Men Abel var ingen teolog, og det blei snart stilt spørsmål ved korleis han kunne oppkaste seg sjølv til prest. Han tok til motmæle med å hevde at han var godt lært og retteleg kalla, og folk i kyrkjelyden forsvarte han og søkte om å få han som rett prest. Søknaden vart avslått av dei lokale kyrkjestyresmaktene i byen. Abel heldt fram likevel, og byrja til og med å samle inn pengar til eit planlagt kyrkjebygg. Han drog til Tyskland for å bli ordinert, og i hans stad preika Brekling til menigheten. Han forsvarte Abel medan han var borte. Men i alt oppstyret rundt læra og læraren, så oppstod det ulike meininger i kyrkjelyden. Ei av gruppene, med Jens Bertelsen, Jurian Tomassen fra Mandal, Rolf Jensen frå Lista og fleire andre i spissen, ønskte seg ein annan prest. Men så kom Abel attende som ordinert prest, sette i gong ei større innsamling av pengar i Noreg, og fekk den andre prestekandidaten til å trekke seg. Etter to rolege år, gav Abel tydeleg uttrykk for at han støtta den reformerte læra. Då vart det på nytt uro. Abel heldt fram arbeidet sitt for menigheten, med skrifter og penge-
Skriftlege kjelder til forståing innsamling. Sjølv om læra hans var reformert, så kunne ikkje leiinga gjere noko "sidan den dansk-norske staten ikkje var reformert, kunne dei heller ikkje ha nokon reformert prest". 14 I denne brokute kyrkjelyden i Amsterdam, med Abel og Brekling og lærestrid var Didrik Meyer klokkar. Men etter nokre år i Holland flytta han heim til Norge og Kvinesdal og busette seg som handelsmann på Øye. Han fekk tilsendt fleire av Abel sine skrifter, som han selde dei rundt om i bygdene. Samstundes med at trolldomssakene pågjekk for fullt, så deltok handelsfolk, prestar og kanskje også menigmann i eit lite norsk bygdesamfunn i religiøse diskusjonar som vi finn parallellar til i Europa elles. Diskusjonen i Kvinesdal i 1670-åra, var langt på veg den same som blei ført i Amsterdam i denne perioden. Internasjonalt samkvem og europeiske tankestraumar prega i høg grad delar av landet vårt i siste halvdel av 1600-tallet. Kjeldene til forståing av religion og kyrkjeliv i ulike lokalmiljø kan difor hentast frå mange kantar. Prestebiografiar og kjelder om miljø på sida av statskyrkja Når lokalhistorikarar skriv om pietismen, konfirmasjonen og skulevesenet på 1700-talet, vil det vere viktig å vite mest mogleg om kva slag prestar og biskopar som var aktive i denne perioden. Kva var den sosiale bakgrunnen deira, og kva hadde dei lært eller blitt påverka av under studietida? Prestane vart dei første offentlege lærarane og fekk mykje å seie som folkeopplysarar og aktive eller ikkje aktive inspirasjonskjelder i lokalsamfunnet. Ulike prestebiografiar kan fortelje om deira kontakt med vitskaplege miljø, opplysningstankar, misjonskollegiet, herrnhutarmiljø osb. osb. Mange norske teologar kom i kontakt med brødrevener under studietida i København i 1730-40-åra. Og denne kontakten har nedfelt seg i brev, dagbøker, pamflettar og ulike skildringar av andre kyrkjesamfunn. Brødrevenene heldt seg i stats- 89
Page 1:
alt mellom himmel og jord Religion,
Page 4 and 5:
Skrifter fra Norsk lokalhistorisk i
Page 6 and 7:
Hans P. Hosar 6 Annales-skolens men
Page 8 and 9:
Hans P. Hosar 8 resultatene, basert
Page 11 and 12:
OLA ALSVIK ”Alt mellom himmel og
Page 13 and 14:
Alt mellom himmel og jord evig liv
Page 15 and 16:
Alt mellom himmel og jord Lokalhist
Page 17 and 18:
Alt mellom himmel og jord etterkrig
Page 19 and 20:
Alt mellom himmel og jord folks tan
Page 21 and 22:
Alt mellom himmel og jord historie
Page 23 and 24:
Alt mellom himmel og jord jordbruke
Page 25 and 26:
Alt mellom himmel og jord og arbeid
Page 27 and 28:
Alt mellom himmel og jord torie vil
Page 29 and 30:
Alt mellom himmel og jord på dansk
Page 31 and 32:
Alt mellom himmel og jord 1) Forkla
Page 33 and 34:
Alt mellom himmel og jord toriske b
Page 35 and 36:
HALLGEIR ELSTAD Religion, prest og
Page 37 and 38: Religion, prest og kirke i bygdebø
Page 51 and 52: Kirkelige handlinger i etterreforma
Page 69 and 70: hånd på deres hender som de gir h
Page 75 and 76: MARGIT LØYLAND Skriftlege kjelder
Page 77 and 78: Skriftlege kjelder til forståing l
Page 79 and 80: Skriftlege kjelder til forståing e
Page 81 and 82: Skriftlege kjelder til forståing m
Page 83 and 84: Skriftlege kjelder til forståing d
Page 85 and 86: Skriftlege kjelder til forståing t
Page 87: Skriftlege kjelder til forståing m
Page 91 and 92: Skriftlege kjelder til forståing E
Page 93 and 94: Skriftlege kjelder til forståing N
Page 95 and 96: Skriftlege kjelder til forståing 3
Page 97 and 98: alterskapet i Ringsaker kirke forve
Page 99 and 100: leskap med Gud. 12 Dette representa
Page 101 and 102: hea og i nederste rekke: Sta. Gjert
Page 103 and 104: martyrium. Øverst på bildet med J
Page 105 and 106: til også å være luthersk prest.
Page 107 and 108: viser at Arnstein tilhørte den ade
Page 109 and 110: Kultus og status opp og som kirken
Page 111 and 112: skjoldet, som det ikke har vært mu
Page 113 and 114: Noter 1 Denne artikkelen er en del
Page 115 and 116: Bourdieu, Pierre. Distinksjonen. En
Page 117 and 118: DAG BERTELSEN Det norske kirkelands
Page 119 and 120: Det norske kirkelandskapet i middel
Page 137 and 138: ANNA TRANBERG Et blikk på menighet
Page 139 and 140:
Et blikk på menighetens kallsrett
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Sosiale og kulturelle mekanismar de
Page 165 and 166:
Sosiale og kulturelle mekanismar ge
Page 167 and 168:
A. Premoderne sørvestnorsk bondefe
Page 169 and 170:
Sosiale og kulturelle mekanismar sa
Page 171 and 172:
aSosiale og kulturelle mekanismar k
Page 173 and 174:
Sosiale og kulturelle mekanismar op
Page 175 and 176:
Sosiale og kulturelle mekanismar gi
Page 177 and 178:
Sosiale og kulturelle mekanismar li
Page 179 and 180:
Sosiale og kulturelle mekanismar Me
Page 181 and 182:
Sosiale og kulturelle mekanismar 33
Page 183 and 184:
ØYSTEIN STEINLIEN Læstadianismen
Page 185 and 186:
Læstadianismen som et religiøst s
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
show all

alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?