alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

More documents

Recommendations

Info

Hallgeir Elstad 38 torien. Det er ingen tvil om at det kan forsvares å anlegge kirkehistorieframstillinga på denne måten. Dermed er det mulig å få til et kronologisk perspektiv. Det er også de bygdebøkene som legger prestehistorien til gårds- og slektshistorien. 6 Men jeg vet ikke om jeg synes det er et godt grep. Jeg mener prestehistorien hører med som en del av kultur- og kirkehistorien. Fra kirkeskole til folkeskole Det er ikke uvanlig å plassere kirke og skole sammen i et kapittel. Det gjøres i Buksnes bygdebok, hvor det aktuelle kapittelet har overskriften: "Kirke og skole". 7 Det samme er tilfelle i Hol bygdebok. 8 Et slikt grep kan forsvares, i hvert fall når det gjelder skolens eldste tid. I gammel tid var kirke og skole intimt forbundet. Dette er et område som til fulle viser kirkens og religionens integrasjon i bygdesamfunnet. Allmueskolen var et ektefødt barn av kirken. Skolens formål var å forberede for kirkens konfirmasjonen. Ikke bare var den en ren kristendomsskole, men det var også kirken og presten som hadde tilsynet med skolen. På visitasene sine hadde prost og biskop overhøring av skolebarn og lærere i kirken, og lokalt var det soknepresten som foresto administrasjonen av skolen. I den første tiden var det prestene som gikk i spissen for skolevesenet. De fikk i oppgave å skaffe lærere. De skulle være oppmerksomme på elever som kunne egne seg og ta ansvaret med å lære dem opp. De som ville bli lærere, måtte eksamineres av soknepresten og av prosten. Dette var den faktiske lærereksamenen i Norge til ca. 1850. Den intime forbindelsen mellom kirke og skole må i hvert fall kunne sies å vare fram til skolelovene av 1889, da kirkeskolen ble avskaffet. Men også etter dette hadde presten en sentral stilling i skolestellet. Han var selvskrevet medlem av skolestyret, og det var ikke uvanlig i mange bygder at presten fremdeles ble valgt til skolestyreformann. Soknepresten hadde også ansvaret for skoleeksamen.
Religion, prest og kirke i bygdebøkene I et kulturhistorisk perspektiv er skolelovene av1889 meget viktige. De innleder prosessen med at skolen frigjør seg fra kirken. Skolen får sine egne mål, uavhengig av kirke og konfirmasjon. Tidligere hadde jo konfirmasjonen egentlig vært skolens offentlige eksamen. Nå ble det slutt med det. Men lenge hersker det i folks bevissthet en forestilling om at konfirmasjonen markerer slutten på skolegangen. Dette kunne det oppstå konflikter av. Så vidt jeg kan se er det ingen av de aktuelle bygdebøkene som berører dette. Det samme gjelder de stridighetene som oppstod flere steder rundt biskopens visitas. Hadde elever og lærere noen plikt til å møte fram i kirken for overhøring i forbindelse med visitaser? Dette spørsmålet var gjenstand for en del diskusjoner etter 1900. Enkelte steder nektet lærerne å møte fram med elevene. 9 Skolens frigjørelse fra kirken er dypest sett et uttrykk for og går inn i den prosessen vi kaller moderniseringen, eller mer spesifikt: sekulariseringen av lokalsamfunnet. Kirkebyggets historie Mange bygdebøker, sikkert de fleste, legger vekt på å framstille kirkebyggets historie. Både av kulturhistoriske og religionshistoriske grunner hører kirkehuset med som et viktig tema i ei bygdebok. Kirkehus og kirkegård representerer en viktig sammenheng med tidligere tider og mennesker før oss. I glede som i sorg har bygdefolket kommet til kirke. Det er mange stemninger som sitter i gamle kirkevegger. Mennesker har gjennom historien kommet med sine liv inn i kirkerommet, med lengsler og drømmer, med bønn og håp. Kirkerommet har vært et rom for livstolkning. Et rom for møte med religionen, et rom for møte med det hellige, med Gud. En av utfordringene for en bygdebokforfatter vil være å forsøke å leve seg inn i noe av dette. Men derfor synes jeg også at selve kirkehuset i mange byg- 39
Page 1: alt mellom himmel og jord Religion,
Page 4 and 5: Skrifter fra Norsk lokalhistorisk i
Page 6 and 7: Hans P. Hosar 6 Annales-skolens men
Page 8 and 9: Hans P. Hosar 8 resultatene, basert
Page 11 and 12: OLA ALSVIK ”Alt mellom himmel og
Page 13 and 14: Alt mellom himmel og jord evig liv
Page 15 and 16: Alt mellom himmel og jord Lokalhist
Page 17 and 18: Alt mellom himmel og jord etterkrig
Page 19 and 20: Alt mellom himmel og jord folks tan
Page 21 and 22: Alt mellom himmel og jord historie
Page 23 and 24: Alt mellom himmel og jord jordbruke
Page 25 and 26: Alt mellom himmel og jord og arbeid
Page 27 and 28: Alt mellom himmel og jord torie vil
Page 29 and 30: Alt mellom himmel og jord på dansk
Page 31 and 32: Alt mellom himmel og jord 1) Forkla
Page 33 and 34: Alt mellom himmel og jord toriske b
Page 35 and 36: HALLGEIR ELSTAD Religion, prest og
Page 37: Religion, prest og kirke i bygdebø
Page 41 and 42: Religion, prest og kirke i bygdebø
Page 51 and 52: Kirkelige handlinger i etterreforma
Page 69 and 70: hånd på deres hender som de gir h
Page 75 and 76: MARGIT LØYLAND Skriftlege kjelder
Page 77 and 78: Skriftlege kjelder til forståing l
Page 79 and 80: Skriftlege kjelder til forståing e
Page 81 and 82: Skriftlege kjelder til forståing m
Page 83 and 84: Skriftlege kjelder til forståing d
Page 85 and 86: Skriftlege kjelder til forståing t
Page 87 and 88: Skriftlege kjelder til forståing m
Page 89 and 90:
Skriftlege kjelder til forståing i
Page 91 and 92:
Skriftlege kjelder til forståing E
Page 93 and 94:
Skriftlege kjelder til forståing N
Page 95 and 96:
Skriftlege kjelder til forståing 3
Page 97 and 98:
alterskapet i Ringsaker kirke forve
Page 99 and 100:
leskap med Gud. 12 Dette representa
Page 101 and 102:
hea og i nederste rekke: Sta. Gjert
Page 103 and 104:
martyrium. Øverst på bildet med J
Page 105 and 106:
til også å være luthersk prest.
Page 107 and 108:
viser at Arnstein tilhørte den ade
Page 109 and 110:
Kultus og status opp og som kirken
Page 111 and 112:
skjoldet, som det ikke har vært mu
Page 113 and 114:
Noter 1 Denne artikkelen er en del
Page 115 and 116:
Bourdieu, Pierre. Distinksjonen. En
Page 117 and 118:
DAG BERTELSEN Det norske kirkelands
Page 119 and 120:
Det norske kirkelandskapet i middel
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
ANNA TRANBERG Et blikk på menighet
Page 139 and 140:
Et blikk på menighetens kallsrett
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Sosiale og kulturelle mekanismar de
Page 165 and 166:
Sosiale og kulturelle mekanismar ge
Page 167 and 168:
A. Premoderne sørvestnorsk bondefe
Page 169 and 170:
Sosiale og kulturelle mekanismar sa
Page 171 and 172:
aSosiale og kulturelle mekanismar k
Page 173 and 174:
Sosiale og kulturelle mekanismar op
Page 175 and 176:
Sosiale og kulturelle mekanismar gi
Page 177 and 178:
Sosiale og kulturelle mekanismar li
Page 179 and 180:
Sosiale og kulturelle mekanismar Me
Page 181 and 182:
Sosiale og kulturelle mekanismar 33
Page 183 and 184:
ØYSTEIN STEINLIEN Læstadianismen
Page 185 and 186:
Læstadianismen som et religiøst s
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
show all

alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?