alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

More documents

Recommendations

Info

Inger Marie Tønnessen 54 skal vi behandle i avsnittet om konfirmasjonen.) Selv om samtlige liturgiske bøker synes å forutsette at nattverden er det sentrale i hovedgudstjenesten, har nok praksisen vært annerledes slik at det har blitt en dreining mot prekenen som det sentrale. Trolig har inngangsbønnen eller klokkerbønnen bidratt til det. Den kom inn i KR 1685 og ble først fjernet da den nye høymesseliturgien kom i bruk i 1977. Bønnen var imidlertid valgfri fra AB 1920. Herre! Jeg er kommet ind i dette dit hellige hus for at høre hvad du, Gud Fader, min skaper, du Herre Jesus, min Frelser, du Hellige Aand, min trøster i liv og død, vil tale til mig. Herre! Lad nu op mit hjerte, ved din Hellige Aand, saa jeg av dit ord maa lære at sørge over mine synder, og tro i liv og død paa Jesus, og forbedre mig hver dag i et hellig liv og levnet. Det høre og bønhøre du ved Jesus Kristus! Amen. (Etter AB 1920) Nattverden Nattverden har alltid vært sentrum i den kristne gudstjenestefeiringen - i hvert fall på papiret. Selve innstiftelsesordene går helt tilbake til apostlenes tid og gjenspeiler den liturgien som da ble brukt: "Vår Herre Jesus Kristus i den natt da han ble forrådt, tok han et brød, takket, brøt det, gav disiplene og sa: Ta dette og ét det. Dette er mitt legeme som gis for dere. Gjør dette til minne om meg. Likeså tok han kalken etter måltidet, takket, gav dem og sa: Drikk alle av den. Denne kalk er den nye pakt i mitt blod som utøses for dere til syndenes forlatelse. Gjør dette så ofte som dere drikker det til minne om meg." (1. Kor 11,23-25, skrevet år 51) Paulus tilføyer "For så ofte som dere spiser dette brødet og drikker av kalken, forkynner dere Herrens død inntil han kommer." Her er to stikkord "til minne om" og "forkynne Herrens død". Det er verd å merke seg at uttrykket "til minne om" i grunnteksten nærmest betyr å bringe til stede, altså noe mer enn det å komme sammen for å minnes, slik som for eksempel
Kirkelige handlinger i etterreformatorisk tid ved minnesamvær etter en begravelse. Kristus er nemlig legemlig til stede. I nattverdhandlingen møtes himmel og jord, her blir de troende forenet med hverandre og med Kristus. Her feires det hellige bryllup mellom Kristus (brudgommen) og menigheten (bruden). Her er Kristus og hans offer fysisk til stede i brød og vin, og dermed blir også Jesu offerdød forkynt. Romerkirken lærer at når innstiftelsesordene leses, forvandles nattverdelementene til Jesu legeme og blod. Forvandlingen markeres ved at det ringes i en bjelle, og de eventuelt tiloversblevne konsekrerte (innviede) elementene blir oppbevart i et lite skap. Reformatorene hevdet at vi får Jesu legeme og blod sammen med elementene. Men også etter reformasjonen var man nøye med å konsekrere bare den nødvendige mengde elementer for å unngå å konsekrere på nytt, eller å få noe til overs. I oldkirken var nattverden bare forbeholdt de døpte troende, vel å merke hvis de ikke var lyst i bann, dvs. nektet nattverden pga. synd. Ikkekristne, katekumener og botgjørere ble oppfordret til å forlate - og forlot - gudstjenesten når nattverddelen skulle begynne. De ortodokse kirkene har hatt denne praksisen helt opp til vår tid. Og vi finner den igjen i sterkt svekket form også i Den norske kirkes praksis, slik som det for eksempel kommer frem i KO 1537, og dermed blir også Jesu offerdød forkynt. Der står det at bare den som har meldt seg og blitt prøvd av presten, skal motta nattverden. Følgende personer skal holdes utenfor: 1. De som er under offentlig bann og ikke er avløst igjen 2. De som forherdet henger fast ved noe vitterlig kjetteri 3. Avsindige mennesker og uforstandige barn 4. Alle som hårdnakket lever i åpenbare laster, som horkarer, skjørlevnere, ågerkarer, svirebrødre, æreskjennere, voldsmenn, - og aller mest Guds ords forhånere og foraktere; som åpenlyst og uten gudsfrykt synder og berømmer seg dog med store ord om evangeliet. 55
Page 1:
alt mellom himmel og jord Religion,
Page 4 and 5: Skrifter fra Norsk lokalhistorisk i
Page 6 and 7: Hans P. Hosar 6 Annales-skolens men
Page 8 and 9: Hans P. Hosar 8 resultatene, basert
Page 11 and 12: OLA ALSVIK ”Alt mellom himmel og
Page 13 and 14: Alt mellom himmel og jord evig liv
Page 15 and 16: Alt mellom himmel og jord Lokalhist
Page 17 and 18: Alt mellom himmel og jord etterkrig
Page 19 and 20: Alt mellom himmel og jord folks tan
Page 21 and 22: Alt mellom himmel og jord historie
Page 23 and 24: Alt mellom himmel og jord jordbruke
Page 25 and 26: Alt mellom himmel og jord og arbeid
Page 27 and 28: Alt mellom himmel og jord torie vil
Page 29 and 30: Alt mellom himmel og jord på dansk
Page 31 and 32: Alt mellom himmel og jord 1) Forkla
Page 33 and 34: Alt mellom himmel og jord toriske b
Page 35 and 36: HALLGEIR ELSTAD Religion, prest og
Page 37 and 38: Religion, prest og kirke i bygdebø
Page 51 and 52: Kirkelige handlinger i etterreforma
Page 53: Kirkelige handlinger i etterreforma
Page 69 and 70: hånd på deres hender som de gir h
Page 75 and 76: MARGIT LØYLAND Skriftlege kjelder
Page 77 and 78: Skriftlege kjelder til forståing l
Page 79 and 80: Skriftlege kjelder til forståing e
Page 81 and 82: Skriftlege kjelder til forståing m
Page 83 and 84: Skriftlege kjelder til forståing d
Page 85 and 86: Skriftlege kjelder til forståing t
Page 87 and 88: Skriftlege kjelder til forståing m
Page 89 and 90: Skriftlege kjelder til forståing i
Page 91 and 92: Skriftlege kjelder til forståing E
Page 93 and 94: Skriftlege kjelder til forståing N
Page 95 and 96: Skriftlege kjelder til forståing 3
Page 97 and 98: alterskapet i Ringsaker kirke forve
Page 99 and 100: leskap med Gud. 12 Dette representa
Page 101 and 102: hea og i nederste rekke: Sta. Gjert
Page 103 and 104: martyrium. Øverst på bildet med J
Page 105 and 106:
til også å være luthersk prest.
Page 107 and 108:
viser at Arnstein tilhørte den ade
Page 109 and 110:
Kultus og status opp og som kirken
Page 111 and 112:
skjoldet, som det ikke har vært mu
Page 113 and 114:
Noter 1 Denne artikkelen er en del
Page 115 and 116:
Bourdieu, Pierre. Distinksjonen. En
Page 117 and 118:
DAG BERTELSEN Det norske kirkelands
Page 119 and 120:
Det norske kirkelandskapet i middel
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
ANNA TRANBERG Et blikk på menighet
Page 139 and 140:
Et blikk på menighetens kallsrett
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Sosiale og kulturelle mekanismar de
Page 165 and 166:
Sosiale og kulturelle mekanismar ge
Page 167 and 168:
A. Premoderne sørvestnorsk bondefe
Page 169 and 170:
Sosiale og kulturelle mekanismar sa
Page 171 and 172:
aSosiale og kulturelle mekanismar k
Page 173 and 174:
Sosiale og kulturelle mekanismar op
Page 175 and 176:
Sosiale og kulturelle mekanismar gi
Page 177 and 178:
Sosiale og kulturelle mekanismar li
Page 179 and 180:
Sosiale og kulturelle mekanismar Me
Page 181 and 182:
Sosiale og kulturelle mekanismar 33
Page 183 and 184:
ØYSTEIN STEINLIEN Læstadianismen
Page 185 and 186:
Læstadianismen som et religiøst s
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
show all

alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?