alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

Et blikk på menighetens kallsrett i Norge på 1600-tallet
denne bestemmelsen i Norske lov noen gang har vært anvendt,
har jeg ikke kommet over i litteraturen. Menighetens kallsrett
var nå både formelt og reelt falt bort.
Som vi ser, var det klare regler om presteansettelse, men
likevel måtte myndighetene følge opp med innskjerpelser. Fra
1560-årene og fram til Christian 4.s recess 1643 kom flere forordninger,
der ordinansens bestemmelser ble presisert og innskjerpet,
og der det stadig ble gjentatt at ordinansens valgregler
skulle følges. Særlig Christian 4. (1596-1648) var aktiv. Lensherrer,
bisper, proster, prester og futer ble advart mot å blande
seg inn. Omkvedet var at de ikke måtte legge hindringer i veien
for sognemennenes frie kallsrett. 8
De stadige innskjerpinger og presiseringer må være et
uttrykk for at statsmakten ønsket at bestemmelsene om menighetens
frie valgrett ble praktisert, men samtidig er de også et
tegn på at det må ha vært problemer med å praktisere dem. Her
reiser det seg interessante spørsmål: Hvorfor var Christian 4 så
opptatt av å verne om menighetens kallsrett? Hvordan skal
denne kallsretten egentlig forstås? Det blir for omfattende å
drøfte dette i denne artikkel, men jeg vil ta det opp ved en
senere anledning. 9
Vi skal i stedet se på praksis og da på Vest-Telemark som
studieområde. Men først skal vi ta et lite innblikk i hvordan
norske historikere og kirkehistorikere har behandlet menighetsvalget
og praktiseringen av lovgivningen.
Historikersyn
For tiden arbeider jeg med en grundigere undersøkelse av historikernes
oppfatning av menighetens kallsrett. Derfor vil jeg her
bare legge fram en foreløpig sammenfatning. Jeg har sett på litteraturen
fra 1800- og 1900-tallet, og på grunnlag av den synes
det å være helt klart at i norsk historiografi har menighetens
prestevalg fått liten oppmerksomhet. I historiske og kirkehisto- 141