alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no
alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no
alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Svein Ivar Langhelle<br />
164<br />
findes ved selskabelige Sammenkomster fEx. Bryllupper". 6<br />
Karakteristikken Eilert Sundt ga i 1858 frå eit av prestegjelda,<br />
var truleg dekkande for mesteparten av distriktet: "Beruselse en<br />
skam, nydelse af br.vin <strong>og</strong> anden berusende drik ved bryllupper<br />
<strong>og</strong> begravelser kun undtagelsesvis [...]. Den i ældre tid hyppige<br />
beruselse i gjæstebud agtes nu af alle skikkelige folk for stor<br />
skam [...] kun yderst få beherskes af drukken-lasten". 7<br />
Ei strengare tolking av forbodet mot søndagsarbeid var eit<br />
anna særtrekk ved den nye haugianske påverknaden. 8 Det same<br />
galdt ungdomens festlege samkomer med dans, flørting <strong>og</strong><br />
kontakt med motsett kjønn, 9 men <strong>og</strong>så vanleg sosial omgang<br />
<strong>mellom</strong> naboane. 10<br />
"Her anser mand Pragt uforenelig med <strong>og</strong> i mange tilfælde<br />
end<strong>og</strong> forderveligt for sand Christelig Religiøsitet", utt<strong>alt</strong>e<br />
kommunestyret i Nedstrand i 1850. Det var då på tale å byggja<br />
ny kyrkje i Hinderå, men kommunestyret gjekk sterkt imot å<br />
byggja tårn på kyrkja. Tårn meinte dei i hovudsak tente som<br />
prakt, <strong>og</strong> slikt var "folk" imot. Fekk kyrkja tårn, var det mange<br />
som ville halda seg borte frå henne. 11<br />
I 1854 summerte presten Johan Peter Berg opp forholda i<br />
Skjold prestegjeld. Sjølv om talet på haugianarar i prestegjeldet<br />
ikkje var "meget stort" <strong>og</strong> dei "vakte" var i mindretal, var stemninga<br />
sterkt påverka av haugiansk pietisme. Omgangstonen<br />
<strong>mellom</strong> folk var prega av alvor <strong>og</strong> stille framferd, dei snakka <strong>og</strong><br />
lo ikkje høgt. Folk gjekk <strong>og</strong> rei fort berre i nødsfall. Plystring,<br />
moroskap, utbrot av glede, sinne eller iver var teikn på at ein<br />
var eit "Ver-dens-barn" <strong>og</strong> g<strong>jord</strong>e at vedkomande ble "udsat for<br />
Mistanke <strong>og</strong> Omtale". Dei lokale haugianarane kravde at <strong>alt</strong><br />
folk g<strong>jord</strong>e <strong>og</strong> sa, skulle ha ei religiøs meining, <strong>og</strong> dei sette lite<br />
pris på annan kunnskap enn den som handla om åndelege ting.<br />
Kom ein i snakk med ein haugianar, ville han alltid vri det til<br />
slik at samtalen skulle dreia seg om religiøse spørsmål. 12<br />
"Enkelte Mænd […] have haft en Slags Fuldmagt til at fun-