alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

alterskapet i Ringsaker kirke forventet å få igjen fra Gud eller
de helgenene som er representert på alterskapet.
Den andre innfallsvinkelen er knyttet til kirkerommets
betydning som offentlig arena, og vi spør hvordan kirkeinventaret
i denne perioden avspeiler donatorenes kulturelle, sosiale
og økonomiske status.
Kultiske gaver
Den sentrale problemstillingen her er hva gavegiveren ønsket
eller forventet å få igjen ved å gi en gave til Gud og/eller helgenen.
Min teoretiske tilnærming til disse forestillingene vil være
mentalitetshistorien. Det betyr at jeg ser dem som grunnleggende
strukturer som endrer seg svært langsomt, over århundrer.
3
Innføringen av reformasjonen i Norge var et politisk, administrativt
tiltak. 4 Administrative tiltak betegnes av den franske
historikeren Fernand Braudel som konjunkturer som endres
over tiår, mens politiske tiltak betegnes som begivenheter som
endrer seg fortere. Et skifte i menneskenes holdninger vil altså
utvikle seg i utakt med et konfesjonsskifte. Det vil derfor være
meningsfullt å studere det kultiske gaveperspektivet på tvers av
reformasjonen.
Det grunnleggende arbeidet om gavevesenet er Marcel
Mauss’ skrift, Gaven, fra 1925. De sentrale ideene her er at en
gave må møtes med en gjenytelse. Mauss innleder denne boken
med å sitere fra Håvamål. 5 Gavegiving spilte en viktig rolle i
den norrøne kulturen i middelalderen. Ifølge gammelnordisk
lov hadde giveren av en gave rettskrav på gjengave fra en mottaker
som aksepterte gaven. Så lenge gjengave ikke var gitt, hadde
giveren rett til å ta gaven tilbake. Diplommaterialet viser at
gave-/gjengave-prinsippet også gjaldt i seinmiddelalderen. 6
Også i etterreformatorisk tid har prinsippet eksistert. Bondesamfunnet
var i høy grad basert på resiprositetsøkonomi. 7
Kultus og status
97