alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no
alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no
alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Kirkelige handlinger i etterreformatorisk tid<br />
Talen skal ikke være lenger enn én time. I pest <strong>og</strong> smittsomme<br />
tider skal det bare prekes halve tiden, <strong>og</strong> skjer det på kirkegården,<br />
skal det bare holdes en kort formaning - "eller <strong>og</strong> læses den<br />
Bøn, som i saadanne Tider forordnet vorder, <strong>og</strong> derpaa sluttes med<br />
Herrens Bøn". Under <strong>no</strong>rmale forhold skal han så lese den avdødes<br />
liv <strong>og</strong> levnet - han skal verken skamrose eller æreskjelle<br />
ham, <strong>og</strong> dersom han har gitt eller testamentert <strong>no</strong>e til kirken,<br />
skoler, de fattige eller til lignende gudelige formål, skal dette<br />
nevnes, Gud til ære <strong>og</strong> andre til et godt eksempel.<br />
Den døde kunne bli begravet enten på kirkegården eller<br />
inne i kirken. Muligheten for å bli begravet inne i kirken ble<br />
opphevet ved Forordning av 22. febr. 1805. KR 1685 sier at de<br />
som er av en annen trosbekjennelse, henrettede, selvmordere,<br />
bandsatte som ikke er løst, skal begraves på kirkegården, men<br />
det skal ikke holdes liktale eller <strong>jord</strong>påkastelse. De som er<br />
omkommet i duell, eller omkomne som man ikke kan finne<br />
dødsårsaken til, likeså barn som avles utenfor ekteskap <strong>og</strong> finnes<br />
døde straks etter fødselen, skal ikke begraves på kirkegården<br />
eller i kirken.<br />
Det som er fremtredende ved gravferdspraksisen, er at <strong>alt</strong> er<br />
overlatt til de pårørende. Prestens deltakelse begrenser seg til<br />
<strong>jord</strong>festelsen som et minimum ledsaget av salmesang. Og bare<br />
dersom det ønskes, holdes det likprediken. Når det på landet<br />
var lenge <strong>mellom</strong> hver gang presten kom, var det vanlig at et<br />
rør eller en staur var satt ned mot kista slik at presten kunne<br />
foreta <strong>jord</strong>festelsen gjen<strong>no</strong>m det hullet som ble der når stauren<br />
var trukket opp eller gjen<strong>no</strong>m røret.<br />
Ved midten av 1800-tallet var det ikke lenger vanlig at det<br />
ble holdt likpreken. I stedet var kommet en tale ved graven eller<br />
i kordøren i kirken over et passende skriftord. Mange prester<br />
hadde gjort det på eget initiativ, <strong>og</strong> etter hvert ventet begravelsesfølget<br />
det. Men prestens kirkerettslige plikt i forbindelse med<br />
begravelsen var <strong>alt</strong>så selve <strong>jord</strong>festelsen. 71
Change language