alt mellom himmel og jord - Lokalhistorie.no

Et blikk på menighetens kallsrett i Norge på 1600-tallet
fra Vest-Telemark har vist at her var menighetens valgrett ikke
en "fiksjon", men en realitet. Valgmennene var aktive og drev
lønnsforhandlinger med kandidaten, der de stilet etter å få en
billig sjelesørger. Granskningen viste dermed også at kallsretten
hadde en videre betydning enn bare valget av en ny sjelehyrde.
Kallsretten hadde også en økonomisk funksjon, selv om det
ikke var nedfelt i lovverket. Sammen med kallsbrevet fungerte
menighetsvalget som en rettslig avtale, der sognefolket forpliktet
seg til å svare visse økonomiske ytelser til den nye presten.
Avtalen som her var inngått, ble tillagt rettskraft ved domstolene.
Etter eneveldets innføring mistet allmuen kallsretten og
dermed forhandlingsretten og den formelle økonomiske innflytelsen
over sin sogneprest. Men i tiden framover fortsatte telene
sin kamp med prestene om avgiftene, bare med andre midler
enn kallsretten.
Vi har forsøkt å vurdere om praktiseringen av menighetens
kallsrett var spesiell i Vest-Telemark. Avlønningen av prestene
var særegen her, og det kan ha bevirket at lønnsforhandlingene
og kallsretten var av større betydning for allmuen her enn andre
steder. Det kan da ha medført at det var mer realitet i kallsretten
i Vest-Telemark. Men vi vet for lite om menighetsvalget i
andre områder av landet til å kunne si noe sikkert om hvor spesiell
Vest-Telemark var.
Lokalhistorikerne er hermed utfordret.
Historikerne mener som sagt at kallsretten ble praktisert,
men at sognemennenes innflytelse ved menighetsvalget i virkeligheten
var beskjeden. Prestevalget var sterkt øvrighetsstyrt, og
kallsmennene hadde bare å si ja takk og amen og kalle den kandidaten
øvrigheten sendte dem, og forplikte seg økonomisk.
Som tidligere nevnt, skal jeg vende tilbake til denne problematikken
ved en senere anledning.
157