Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> i <strong>Norge</strong><br />
Utdanning<br />
<strong>de</strong>nne elevgruppen 15 prosent av alle<br />
utenlandsfødte elev<strong>er</strong> i vid<strong>er</strong>egåen<strong>de</strong><br />
utdanning, en fordobling fra 1994.<br />
Det var vel 9 600 registr<strong>er</strong>te utenlandsfødte<br />
stu<strong>de</strong>nt<strong>er</strong> ved lan<strong>de</strong>ts univ<strong>er</strong>sitet<strong>er</strong><br />
<strong>og</strong> høgskol<strong>er</strong> i 1995. De utgjor<strong>de</strong> i ov<strong>er</strong>kant<br />
av 5 prosent av <strong>de</strong>n samle<strong>de</strong><br />
stu<strong>de</strong>ntmassen. Samme år manglet opplysning<strong>er</strong><br />
om fø<strong>de</strong>land for 1 500 av stu<strong>de</strong>ntene<br />
i stu<strong>de</strong>ntstatistikken. Navnene<br />
indik<strong>er</strong><strong>er</strong> at 700-800 kan være av utenlandsk<br />
opprinnelse, men <strong>de</strong>tte tallet <strong>er</strong><br />
svært usikk<strong>er</strong>t. Vel halvparten av <strong>de</strong><br />
utenlandsfødte stu<strong>de</strong>ntene kom fra <strong>de</strong>n<br />
tredje v<strong>er</strong><strong>de</strong>n, dvs. en mye lav<strong>er</strong>e an<strong>de</strong>l<br />
enn tilsvaren<strong>de</strong> tall for vid<strong>er</strong>egåen<strong>de</strong><br />
utdanning. En av fem utenlandsfødte<br />
stu<strong>de</strong>nt<strong>er</strong> var født i Nor<strong>de</strong>n <strong>og</strong> omtrent<br />
like mange i et av <strong>de</strong> andre vestlige land.<br />
Dette <strong>er</strong> om lag dobbelt så høye an<strong>de</strong>l<strong>er</strong><br />
sammenlignet med vid<strong>er</strong>egåen<strong>de</strong> utdanning.<br />
I ov<strong>er</strong>kant av 8 prosent av univ<strong>er</strong>sitets-<br />
<strong>og</strong> høgskolestu<strong>de</strong>ntene kom fra Ost-<br />
Europa.<br />
Blant innvandr<strong>er</strong>ne fra vestlige land <strong>og</strong><br />
fra <strong>de</strong>n tredje v<strong>er</strong><strong>de</strong>n utgjor<strong>de</strong> guttene i<br />
1995 et lite fl<strong>er</strong>tall av elevene i vid<strong>er</strong>egåen<strong>de</strong><br />
utdanning. Vel halvparten av <strong>de</strong>m<br />
som var født i Nor<strong>de</strong>n ell<strong>er</strong> i Ost-Europa<br />
<strong>og</strong> som tok vid<strong>er</strong>egåen<strong>de</strong> utdanning, var<br />
jent<strong>er</strong>. Det må und<strong>er</strong>strekes at <strong>de</strong>t <strong>er</strong> et<br />
stort mannsov<strong>er</strong>skudd blant innvandr<strong>er</strong>ne<br />
i <strong>de</strong> mest aktuelle ald<strong>er</strong>sgrupp<strong>er</strong><br />
blant <strong>de</strong>m som <strong>er</strong> født i <strong>de</strong>n tredje v<strong>er</strong><strong>de</strong>n.<br />
Bil<strong>de</strong>t <strong>er</strong> noe ann<strong>er</strong>le<strong>de</strong>s for stu<strong>de</strong>nt<strong>er</strong><br />
ved univ<strong>er</strong>sitet<strong>er</strong> <strong>og</strong> høgskol<strong>er</strong>. Det var en<br />
klar ov<strong>er</strong>vekt av kvinn<strong>er</strong> blant stu<strong>de</strong>ntene<br />
fra alle landgrupp<strong>er</strong> bortsett fra <strong>de</strong>n<br />
tredje v<strong>er</strong><strong>de</strong>n. I 1995 var omtrent 60<br />
prosent av stu<strong>de</strong>ntene fra <strong>de</strong>nne landgruppen<br />
menn, en høy<strong>er</strong>e an<strong>de</strong>l enn<br />
mannsov<strong>er</strong>skud<strong>de</strong>t i <strong>de</strong> aktuelle ald<strong>er</strong>sgrupp<strong>er</strong><br />
skulle tilsi.<br />
5.5. Norskfødte har høyest an<strong>de</strong>l<br />
bå<strong>de</strong> i vid<strong>er</strong>egåen<strong>de</strong> utdanning<br />
<strong>og</strong> i høy<strong>er</strong>e utdanning<br />
Det <strong>er</strong> relativt store variasjon<strong>er</strong> i an<strong>de</strong>l<strong>er</strong><br />
av befolkningen som <strong>er</strong> i vid<strong>er</strong>egåen<strong>de</strong><br />
utdanning mellom <strong>de</strong>m som <strong>er</strong> født i<br />
<strong>Norge</strong> <strong>og</strong> <strong>de</strong>m som <strong>er</strong> født i andre land.<br />
Mens 94-95 prosent av <strong>de</strong> norskfødte 16-<br />
<strong>og</strong> 17-åringene var i vid<strong>er</strong>egåen<strong>de</strong> utdanning<br />
i 1995, var tilsvaren<strong>de</strong> tall for <strong>de</strong>m<br />
som var født i <strong>de</strong> andre nordiske land<br />
henholdsvis 77 prosent for 16-åringene<br />
<strong>og</strong> 71 prosent for 17-åringene. Bare to av<br />
tre 16-åring<strong>er</strong> fra <strong>de</strong> andre landgruppene<br />
var registr<strong>er</strong>t i en vid<strong>er</strong>egåen<strong>de</strong> utdanning,<br />
mens an<strong>de</strong>lene vari<strong>er</strong>te noe m<strong>er</strong> for<br />
17-åringene. I ald<strong>er</strong>sgruppen 19-24 år<br />
d<strong>er</strong>imot, var an<strong>de</strong>len høy<strong>er</strong>e for innvandr<strong>er</strong>ne<br />
fra <strong>de</strong>n tredje v<strong>er</strong><strong>de</strong>n <strong>og</strong> fra Ost-<br />
Europa. Forholdsvis mange fra <strong>de</strong>n tredje<br />
v<strong>er</strong><strong>de</strong>n går på AMO-kurs, men eldre<br />
elev<strong>er</strong> fra <strong>de</strong>nne landgruppen <strong>er</strong> <strong>og</strong>så<br />
ov<strong>er</strong>represent<strong>er</strong>t i ordinær vid<strong>er</strong>egåen<strong>de</strong><br />
utdanning.<br />
Forskjellen mellom an<strong>de</strong>len av <strong>de</strong> norskfødte<br />
jentene <strong>og</strong> guttene i ald<strong>er</strong>en 16-18<br />
år som <strong>er</strong> i vid<strong>er</strong>egåen<strong>de</strong> utdanning <strong>er</strong><br />
svært liten. Bil<strong>de</strong>t <strong>er</strong> noe ann<strong>er</strong>le<strong>de</strong>s for<br />
innvandr<strong>er</strong>ne, spesielt for <strong>de</strong>m fra Nor<strong>de</strong>n<br />
<strong>og</strong> Vest-Europa. Bare vel halvparten<br />
av jentene fra <strong>de</strong> andre nordiske land i<br />
ald<strong>er</strong>en 17-18 år holdt på med en vid<strong>er</strong>egåen<strong>de</strong><br />
utdanning h<strong>er</strong> i lan<strong>de</strong>t i 1995, <strong>og</strong><br />
und<strong>er</strong> halvparten av <strong>de</strong> 18-årige jentene<br />
fra andre vestlige land. Variasjonene<br />
mellom landgruppene <strong>er</strong> mindre for<br />
guttene, men uansett fø<strong>de</strong>landgruppe <strong>er</strong><br />
an<strong>de</strong>lene i vid<strong>er</strong>egåen<strong>de</strong> utdanning lav<strong>er</strong>e<br />
enn blant <strong>de</strong>m som <strong>er</strong> født i <strong>Norge</strong>.<br />
Årsaken til at an<strong>de</strong>len i vid<strong>er</strong>egåen<strong>de</strong><br />
utdanning <strong>er</strong> mye høy<strong>er</strong>e blant norskfødte<br />
enn blant <strong>de</strong>m fra andre vestlige<br />
land kan skyl<strong>de</strong>s at en <strong>de</strong>l fra disse lan<strong>de</strong>ne<br />
tar vid<strong>er</strong>egåen<strong>de</strong> utdanning utenfor<br />
99
Change language