Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB

Innvandrere i Norge Datakilder for in
sentralt. Siden 1988 har den blitt produsert
årlig. Den omfatter 6,3 millioner
personer, og inneholder mange og sentrale
variabler for innvandrerstatistikk.
Den første innvandringsgrunnfilen ble
laget i 1995. Den er basert på data fra
UDIs registre, fødelandsfilen og en
ekteskapsfil.
Fra innvandrerstatistikkens "kjerne"
representert ved fødelandsfilen og andre
befolkningsdata, går det individdata til
fagfelter som utdanning, folketelling,
helse, trygd, kriminalitet, arbeidsmarked,
inntekt, intervju og så videre, for påkobling
til disse fagfeltenes datafiler.
Datakvalitet
Et spørsmål som er viktig i mange land er
om datakildene fanger opp alle innvandrerne
som er i landet, eller om kildene
kanskje heller gir for mange innvandrere.
Norsk statistikk er slett ikke fri for slike
problemer, men de regnes ikke for å være
alvorlige fra et statistisk synspunkt.
Det finnes ingen gyldige beregninger av
hvor mange personer med ulovlig opphold
det befinner seg i Norge til enhver
tid, men det er liten grunn til å tro at
disse personene utgjør et nevneverdig
statistisk problem.
Antakelig er det flere i motsatt kategori,
det vil si at personer står registrert bosatt
i Norge selv om de har forlatt landet. I
1993 og 1994 ble det gjennomført en
større oppryddingsaksjon i folkeregistrene
(basert på returer fra den store
utdanningsundersøkelsen i 1991, se
nedenfor). Dette førte til at mer enn
3 000 utenlandske statsborgere ble
registrert som utvandret. De største
gruppene var fra Storbritannia og USA.
Nye rutiner i folkeregistrene har gjort at
uregistrerte utvandringer nå fanges opp
raskere enn tidligere. De senere årene
viser statistikken at 1 300-1 400 utflyttinger
årlig er uten oppgitt tilflyttingsland.
I hovedsak er dette personer som
har unnlatt å melde fra om utflyttingen
og dermed blitt utregistrert i ettertid av
folkeregistrene. Så lenge tallet holder seg
stabilt vet vi at problemet både er begrenset,
og at det ikke bygger seg opp
over tid.
Befolknings statistikkdata generelt
Eneste primærkilde for de befolkningsdata
som ikke er spesielt innvandrerrettet,
er Det sentrale folkeregister. Generelt
gir befolkningsstatistikk informasjon
om fødte, døde, vandringer, ekteskapsinngåelser
og -oppløsninger, folkemengde,
folketilvekst, befolkningen etter kjønn
og alder, familie og barn og bosted. Opplysninger
om husholdninger og boliger
finnes ikke i norsk registerstatistikk, og
vil ikke gjøre det før tidligst i neste århundre.
På samme måte som for de sentrale
innvandrerstatistildwariablene, går de
grunnleggende befolkningsdataene ut til
andre fagstatistikker i SSB. Alle disse
statistikkene trenger en basis av demografiske
data om personene.
Utdanningsstatistikkdata
Det meste av data til utdanningsstatistikken
for videregående skolenivå og
høyere, hentes inn fra fylkesvise og sentrale
utdanningssystemer, og ellers fra de
enkelte utdanningsinstitusjonene. De
sentrale utdanningsregistersystemene er
under stadig utvikling, og innsamling
direkte fra utdanningsinstitusjonene
betyr stadig mindre.
For grunnskoleelever finnes det ikke individdata.
De som har avsluttet grunnskolen
blir derimot registrert på individnivå.
Også for elever i videregående skole og
studenter ved universiteter og høgskoler
241