Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> i <strong>Norge</strong> Valg<strong>de</strong>ltakelse <strong>og</strong> stemmegivning<br />
Karl-Eirik Kval<br />
12. Valg<strong>de</strong>ltakelse <strong>og</strong> stemmegivning<br />
12.1. Bakgrunn<br />
All<strong>er</strong>e<strong>de</strong> i 1968 ble <strong>de</strong>t i <strong>de</strong>n svenske<br />
Riksdagen besluttet å utre<strong>de</strong> et forslag<br />
om å innføre stemm<strong>er</strong>ett for utenlandske<br />
statsborg<strong>er</strong>el. Stemm<strong>er</strong>etten var i første<br />
rekke ment å skulle gjel<strong>de</strong> lokalvalg, men<br />
tanken var at riksdagsvalg skulle følge<br />
ett<strong>er</strong> som en naturlig konsekvens ved<br />
neste korsvei (Hammar 1979). Grunntanken<br />
bak forslaget var <strong>de</strong>t <strong>de</strong>mokratisk<br />
utilfredsstillen<strong>de</strong> i at mange mennesk<strong>er</strong><br />
ikke had<strong>de</strong> stemm<strong>er</strong>ett i <strong>de</strong>t lan<strong>de</strong>t <strong>de</strong><br />
bod<strong>de</strong> <strong>og</strong> arbei<strong>de</strong>t.<br />
I grove trekk fulgte <strong>Norge</strong> ett<strong>er</strong> i Sv<strong>er</strong>iges<br />
fotspor. De samme argumentene ble brukt<br />
i <strong>de</strong>n norske <strong>de</strong>batten. Store <strong>de</strong>l<strong>er</strong> av<br />
stortingsproposisjonene var faktisk rene<br />
avskrift<strong>er</strong> av <strong>de</strong> tilsvaren<strong>de</strong> svenske dokumentene<br />
(Stensland 1994). Men på ett<br />
områ<strong>de</strong> fikk <strong>de</strong>n norske utviklingen et<br />
noe annet forløp: De nordiske lan<strong>de</strong>nes<br />
statsborg<strong>er</strong>e fikk stemm<strong>er</strong>ett før andre<br />
statsborg<strong>er</strong>e. I 1978 ble <strong>de</strong>t bestemt at<br />
nordiske lands statsborg<strong>er</strong>e skulle få<br />
stemm<strong>er</strong>ett, <strong>og</strong> ved valget i 1979 had<strong>de</strong><br />
alle nordiske statsborg<strong>er</strong>e mulighet til<br />
<strong>de</strong>lta. I 1983 fikk alle statsborg<strong>er</strong>e <strong>de</strong>nne<br />
rettigheten, <strong>og</strong> ved valget <strong>de</strong>tte året<br />
had<strong>de</strong> <strong>de</strong> mulighet til 5. <strong>de</strong>lta.<br />
Riksdagen: Motion<strong>er</strong> 1:94 <strong>og</strong> 11.139, 1968.<br />
Go<strong>de</strong> grunn<strong>er</strong> tal<strong>er</strong> for å forvente at<br />
utenlandske statsborg<strong>er</strong>e har et ann<strong>er</strong>le<strong>de</strong>s<br />
politisk handlingsmønst<strong>er</strong> enn nordmenn:<br />
De all<strong>er</strong> fleste av <strong>de</strong>m har vokst<br />
opp i samfunn med svært forskjellig<br />
politisk kultur fra <strong>de</strong>n vi <strong>er</strong> vant med i<br />
<strong>Norge</strong>. De to bakgrunnsfaktorene botid<br />
<strong>og</strong> nasjonalitet blir d<strong>er</strong>ved viktige faktor<strong>er</strong><br />
som vi kan tenke oss <strong>er</strong> med pa å<br />
fastlegge d<strong>er</strong>es politiske handlingsmonst<strong>er</strong>.<br />
Spesielt vil vi und<strong>er</strong>søke forskjellene<br />
mellom nasjonalitetene <strong>og</strong><br />
mellom kjønnene når <strong>de</strong>t gjeld<strong>er</strong> valg<strong>de</strong>ltakelse<br />
<strong>og</strong> partistemmegivning. Et<br />
spørsmål som <strong>og</strong>så blir und<strong>er</strong>søkt i <strong>de</strong>nne<br />
artikkelen <strong>er</strong> hvorvidt utenlandske statsborg<strong>er</strong>e<br />
velg<strong>er</strong> andre arena<strong>er</strong> for politisk<br />
aktivitet enn <strong>de</strong>n tradisjonelle valgkanalen.<br />
Når <strong>de</strong>t gjeld<strong>er</strong> partistemmegivning<br />
vet vi at <strong>de</strong>t blant nordmenn fant<br />
sted en markant ov<strong>er</strong>føring av stemm<strong>er</strong><br />
til mellompartiene i p<strong>er</strong>io<strong>de</strong>n 1983-1995.<br />
Spørsmålet blir da om <strong>de</strong>tte <strong>og</strong>så gjeld<strong>er</strong><br />
utenlandske statsborg<strong>er</strong>e.<br />
En annen problemstilling som <strong>og</strong>så blir<br />
analys<strong>er</strong>t, <strong>er</strong> hvorle<strong>de</strong>s norske statsborg<strong>er</strong>e<br />
med utenlandsk bakgrunn opptr<strong>er</strong> i<br />
forhold til valg<strong>de</strong>ltakelse. Har <strong>de</strong> en<br />
valg<strong>de</strong>ltakelse som tilsvar<strong>er</strong> <strong>de</strong>n for<br />
199
Change language