Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB

Valgdeltakelse og stemmegivning
Innvandrere i Norge
på hele 7-8 prosentpoeng ved disse valgene.
I denne perioden gikk valgdeltakelsen
for alle stemmeberettigede ned fra
70,7 til 62,8 prosent. Forskjellen mellom
kjønnene var liten og beveget seg fra en
svak overvekt i deltakelse blant mennene
i 1983 til en svak overvekt av kvinner i
1995.
Det er store ulikheter i valgdeltakelse
mellom nasjonalitetsgruppene og kjønnene
(tabell 12.1). Men ser vi på tallene i
nederste rad, er det stabiliteten som først
og fremst preger bildet. Særlig for de tre
siste valgene der vi både har en forskjell
mellom kjønnene og en valgdeltakelse
som nærmest er konstant.
Forskjellen i valgdeltakelse mellom kjønnene
skyldes i hovedsak at vestlige kvinner
har ca. 10 prosentpoeng høyere
valgdeltakelse enn de tre andre gruppene
(vestlige menn og ikke-vestlige menn og
kvinner).
Parallell utvikling i Norge og
Sverige
En sammenligning av valgdeltakelsen
blant utenlandske statsborgere i Norge og
i Sverige viser en parallell utvikling (tabell
12.2). Vi ser at nedgangen fra det
første valget i 1976 og til 1991 faktisk var
enda større i Sverige enn i Norge.
Store forskjeller mellom
nasjonalitetsgruppene
Nasjonalitet er sannsynligvis den viktigste
faktor dersom man ønsker å forutsi valgdeltakelse
til enkeltpersoner. Forskjellene
er svært store - for å ta det mest ekstreme:
50 prosentpoeng differanse mellom
kinesere og sveitsere (1995). Ved de tre
siste valgene har sveitserne hatt størst
valgdeltakelse. Nederlenderne har hatt
høy deltakelse ved alle valgene og lå som
nummer tre ved valget i 1995, rett etter
Østerrikerne. Kineserne har derimot ved
de tre siste valgene ligget lavest i deltakelse.
Størst økning i valgdeltakelsen
mellom 1991 og 1995 finner vi blant
Østerrikerne (21 prosentpoeng) og italienerne
(13 prosentpoeng). Tilbakegangen
har derimot vært mest markant blant
jugoslavene (18 prosentpoeng) og kanadierne
(12 prosentpoeng).
Nasjonalitetsforskjeller skyldes
bakenforliggende forhold
Utenlandske statsborgere med vestlig
bakgrunn har ca. 5 prosentpoeng høyere
valgdeltakelse enn ikke-vestlige. Vi vet
også at de med vestlig bakgrunn har
lenger botid, er oftere gift og at andelen
kvinner er høyere blant de vestlige i
forhold til de ikke-vestlige. Spørsmålet er
om nasjonalitet - skilt etter vestlig/ikkevestlig
- opererer som en selvstendig
faktor som bidrar til å senke deltakelsen.
Eller er bidraget fra nasjonalitet skapt av
andre bakenforliggende forhold? Dette er
blitt undersøkt ved en analyse der nasjonahtet
sammen med botid, kjønn og
sivilstand er brakt inn som faktorer for å
forklare valgdeltakelse. Dermed kan
effekten av nasjonalitet studeres under
kontroll av de andre uavhengige variablene.
Resultatet av analysen viser at
sammenhengen mellom skillet vestlige og
ikke-vestlige utenlandske statsborgere og
valgdeltakelse blir mer enn halvert når vi
1976 1979 1982 1983 1985 1987 1988 1991 1995
Sverige 60 53 52 48 43 41 40
Norge 46 40 39 39
202