Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Sammendrag<br />
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> i <strong>Norge</strong><br />
1995. I totalbefolkningen var tilsvaren<strong>de</strong><br />
tall 1,7. Med en ald<strong>er</strong>sstruktur som i<br />
resten av befolkningen ville antall sikte<strong>de</strong><br />
i innvandr<strong>er</strong>befolkningen vært 2,2 prosent.<br />
Relativt sett var <strong>de</strong>t flest sikte<strong>de</strong><br />
blant innvandr<strong>er</strong>e fra tredje v<strong>er</strong><strong>de</strong>n <strong>og</strong> fra<br />
Ost-Europa. Sikte<strong>de</strong> innvandr<strong>er</strong>e frifinnes<br />
oft<strong>er</strong>e enn sikte<strong>de</strong> totalt, <strong>de</strong>ssuten får<br />
innvandr<strong>er</strong>e oft<strong>er</strong>e saken henlagt uten<br />
domstolsbehandling.<br />
Valg<br />
Valg<strong>de</strong>ltakelsen for utenlandske statsborg<strong>er</strong>e<br />
gikk en god <strong>de</strong>l ned mellom lokalvalgene<br />
1983 <strong>og</strong> 1987, men har si<strong>de</strong>n<br />
holdt seg stabil. Vestlige kvinn<strong>er</strong> har<br />
høy<strong>er</strong>e valg<strong>de</strong>ltakelse enn menn <strong>og</strong> ikkevestlige<br />
kvinn<strong>er</strong> (i 1995). Forskjellene<br />
mellom nasjonalitetsgruppene <strong>er</strong> svært<br />
store. Botid, kjønn <strong>og</strong> sivilstand forklar<strong>er</strong><br />
<strong>de</strong>t meste av forskjellen i valg<strong>de</strong>ltakelse<br />
mellom vestlige <strong>og</strong> ikke-vestlige statsborg<strong>er</strong>e.<br />
Valg<strong>de</strong>ltakelsen blant <strong>de</strong>m som har<br />
blitt norske statsborg<strong>er</strong>e <strong>er</strong> 19 prosentpoeng<br />
høy<strong>er</strong>e enn blant utenlandske statsborg<strong>er</strong>e.<br />
Oppslutningen om venstresidas parti<strong>er</strong><br />
blant utenlandske statsborg<strong>er</strong>e har økt<br />
med 13 prosentpoeng si<strong>de</strong>n 1987. På<br />
høyresida har utviklingen gått fra ov<strong>er</strong>representasjon<br />
til svak und<strong>er</strong>representasjon,<br />
<strong>og</strong> mellompartiene har stått på<br />
ste<strong>de</strong>t hvil. Ikke-vestlige stemm<strong>er</strong> mest<br />
sosialistisk. Polakk<strong>er</strong>, am<strong>er</strong>ikan<strong>er</strong>e <strong>og</strong><br />
islending<strong>er</strong> had<strong>de</strong> alle en stemmean<strong>de</strong>l<br />
ov<strong>er</strong> 50 prosent for Fremskrittspartiet <strong>og</strong><br />
Høyre i 1995.<br />
Kultur<br />
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> går mindre på teat<strong>er</strong>, men<br />
m<strong>er</strong> på bibliotek enn nordmenn. De les<strong>er</strong><br />
i mindre grad avis<strong>er</strong>, men større grad<br />
bøk<strong>er</strong> enn resten av befolkningen.<br />
Holdning<strong>er</strong><br />
I hovedsak var <strong>de</strong>t små endring<strong>er</strong> i holdningene<br />
til innvandr<strong>er</strong>e <strong>og</strong> innvandring i<br />
årene 1993-1995. I 1996 vis<strong>er</strong> und<strong>er</strong>s0-<br />
kelsene ten<strong>de</strong>ns<strong>er</strong> til økt velvilje ov<strong>er</strong>for<br />
innvandr<strong>er</strong>ne.<br />
Del Ill. Fagfeltet innvandr<strong>er</strong>statistikk<br />
Innvandr<strong>er</strong>statistikk <strong>er</strong> en fellesbetegnelse<br />
for inn- <strong>og</strong> utvandringsstatistikk <strong>og</strong><br />
statistikk ov<strong>er</strong> p<strong>er</strong>son<strong>er</strong> med bakgrunn fra<br />
innvandring. Statistikken kan bidra med<br />
å framskaffe kunnskap om likhet<strong>er</strong> <strong>og</strong><br />
forskjell<strong>er</strong> mellom innvandr<strong>er</strong>e <strong>og</strong> nordmenn.<br />
Statistisk sentralbyrås (<strong>SSB</strong>s) valg av<br />
<strong>de</strong>finisjon<strong>er</strong> <strong>og</strong> betegnels<strong>er</strong> <strong>er</strong> ment for<br />
statistikkproduksjonen, <strong>og</strong> skal ikke<br />
tolkes som standard<strong>er</strong> for ordbruken i <strong>de</strong>t<br />
norske samfunnet gen<strong>er</strong>elt. Hensynet til<br />
lesbarhet kollid<strong>er</strong><strong>er</strong> ofte med hensynet til<br />
presisjon <strong>og</strong> en ordbruk som aksept<strong>er</strong>es<br />
av alle.<br />
Fram til 1993 ble "innvandr<strong>er</strong>e" <strong>de</strong>fin<strong>er</strong>t<br />
ved <strong>de</strong> to kategoriene 'utenlandske statsborg<strong>er</strong>e'<br />
<strong>og</strong> 'p<strong>er</strong>son<strong>er</strong> født i utlan<strong>de</strong>t'.<br />
Manglene ved disse avgrensningene forte<br />
til at foreldrenes fø<strong>de</strong>land ble brukt til å<br />
utarbei<strong>de</strong> en standard for innvandr<strong>er</strong>grupp<strong>er</strong>ing.<br />
Avgrensningen 'innvandr<strong>er</strong>befolkningen'<br />
omfatt<strong>er</strong> Tørstegen<strong>er</strong>asjonsinnvandr<strong>er</strong>e<br />
uten norsk bakgrunn' <strong>og</strong> 'andregen<strong>er</strong>asjonsinnvandr<strong>er</strong>e'<br />
(h<strong>er</strong> <strong>de</strong>fin<strong>er</strong>t som<br />
p<strong>er</strong>son<strong>er</strong> født i <strong>Norge</strong> med to utenlandsfødte<br />
foreldre). I sammenheng med<br />
statistikk som bare gjeld<strong>er</strong> <strong>de</strong>n voksne<br />
<strong>de</strong>len av befolkningen, har <strong>de</strong>t i liten<br />
grad vært relevant å ta med andregen<strong>er</strong>asjonsinnvandr<strong>er</strong>e.<br />
14
Change language