Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> i <strong>Norge</strong><br />
Inntekt<br />
<strong>Norge</strong> Nor<strong>de</strong>n<br />
ell<strong>er</strong>s<br />
Vest-Europa<br />
ell<strong>er</strong>s<br />
(uten Ost- Nord-Am<strong>er</strong>ika<br />
Tyrkia) Europa <strong>og</strong> Oseania<br />
Asia, Afrika,<br />
Mellom- <strong>og</strong> Sør-<br />
Am<strong>er</strong>ika <strong>og</strong><br />
Tyrkia<br />
1,1 Desil 1 3,4 1,9<br />
0,8 0,7 1,1<br />
Desil 2 5,2 4,7<br />
4,2 2,3 3,5 4,1<br />
Desil 3 6,3 6,2<br />
5,8 4,2 4,7 6,3<br />
Desil 4 7,5 7,5<br />
7,1 6,2 5,7 7,8<br />
Desil 5 8,6 8,7<br />
8,4 7,9 6,8 8,9<br />
Desil 6 9,7 9,9<br />
9,6 9,6 8,1 10,0<br />
Desil 7 10,9 11,1<br />
10,8 11,4 9,6 11,3<br />
Desil 8 12,2 12,5<br />
12,3 14,0 11,5 13,0<br />
Desil 9 14,1 14,5<br />
14,6 17,5 14,5 15,3<br />
Desil 10 22,1 23,0<br />
26,1 26,1 34,9 22,2<br />
Alle 100,0 100,0<br />
Gini-koeffisient 0.278 0.309<br />
' Famili<strong>er</strong> med negativ inntekt ett<strong>er</strong> skatt <strong>er</strong> fj<strong>er</strong>net.<br />
100,0 100,0 100,0 100,0<br />
0.351 0.407 0.446 0.319<br />
7.12. Sosialhjelpen av mindre<br />
betydning når boti<strong>de</strong>n øk<strong>er</strong><br />
En families inntektssammensetning vil<br />
alltid endres ov<strong>er</strong> tid. Ett<strong>er</strong> som årene går<br />
vil f.eks. lønnsinntekt<strong>er</strong> <strong>og</strong> næringsinntekt<strong>er</strong><br />
bli <strong>er</strong>stattet med pensjon<strong>er</strong>, barnetryg<strong>de</strong>n<br />
opphør<strong>er</strong>, <strong>og</strong> for mange vil kapitalinntektene<br />
øke. For innvandr<strong>er</strong>e, spesielt<br />
fra tredje v<strong>er</strong><strong>de</strong>n, <strong>er</strong> <strong>de</strong>t mest int<strong>er</strong>essant<br />
å se om <strong>de</strong> som mottar sosialhjelp får<br />
<strong>de</strong>nne <strong>er</strong>stattet med andre inntektskild<strong>er</strong>.<br />
Sosialhjelp blir gitt til <strong>de</strong>m som ikke <strong>er</strong> i<br />
stand til å sørge for eget livsopphold. Et<br />
spørsmål som stadig dukk<strong>er</strong> opp i <strong>de</strong>batten<br />
rundt innvandr<strong>er</strong>e i <strong>Norge</strong>, <strong>er</strong> i hvilken<br />
grad enkelte grupp<strong>er</strong> blir varig avhengige<br />
av sosialhjelp, ell<strong>er</strong> om <strong>de</strong> fleste<br />
ett<strong>er</strong> hv<strong>er</strong>t klar<strong>er</strong> å bli selvhjulpne.<br />
Figur 7.4 tyd<strong>er</strong> på at inntektene til famili<strong>er</strong><br />
fra tredje v<strong>er</strong><strong>de</strong>n endr<strong>er</strong> seg med<br />
boti<strong>de</strong>n. Det <strong>er</strong> en klar ten<strong>de</strong>ns i retning<br />
av at sosialhjelpens betydning minsk<strong>er</strong> til<br />
for<strong>de</strong>l for arbeidsinntekt. En egen und<strong>er</strong>søkelse<br />
av innvandr<strong>er</strong>nes tilknytning til<br />
arbeidsmarke<strong>de</strong>t (Siv<strong>er</strong>tsen 1995, se <strong>og</strong>så<br />
Blom 1996a) vis<strong>er</strong> at botid i <strong>Norge</strong> <strong>er</strong><br />
svært viktig for sysselsettingsnivået blant<br />
innvandr<strong>er</strong>e. Arbeidstak<strong>er</strong>prosenten for<br />
innvandr<strong>er</strong>e med botid mellom sju <strong>og</strong> ti<br />
år var på 49 prosent i 1994. Dette var<br />
bare 6 prosent lav<strong>er</strong>e enn for norskfødte.<br />
Det tilsvaren<strong>de</strong> tallet for innvandr<strong>er</strong>e<br />
med botid på to til tre år var 28 prosent.<br />
For famili<strong>er</strong> fra tredje v<strong>er</strong><strong>de</strong>n som innvandret<br />
til <strong>Norge</strong> på 1990-tallet utgjor<strong>de</strong><br />
sosialhjelpen gjennomsnittlig 29 prosent<br />
av samlet inntekt i 1994. For innvandr<strong>er</strong>e<br />
som kom til <strong>Norge</strong> på 1970- <strong>og</strong> 1980-<br />
tallet, var <strong>de</strong> tilsvaren<strong>de</strong> tallene 5 <strong>og</strong><br />
11 prosent. Litt und<strong>er</strong> halvparten av<br />
familiene som kom hit til lan<strong>de</strong>t på 1990-<br />
tallet mottok sosialhjelp i 1994. Blant<br />
famili<strong>er</strong> som bosatte seg h<strong>er</strong> på 1970-<br />
tallet mottok litt und<strong>er</strong> en fire<strong>de</strong>l slik<br />
form for økonomisk støtte samme år.<br />
Mange innvandr<strong>er</strong>famili<strong>er</strong> s<strong>er</strong> d<strong>er</strong>for ett<strong>er</strong><br />
hv<strong>er</strong>t ut til å kunne klare seg på egenhånd,<br />
men en relativt stor gruppe s<strong>er</strong><br />
<strong>og</strong>så ut til <strong>og</strong> bli m<strong>er</strong> ell<strong>er</strong> mindre p<strong>er</strong>ma-<br />
145
Change language