Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Innvandr<strong>er</strong>befolkningens <strong>de</strong>m<strong>og</strong>rafi <strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> i <strong>Norge</strong><br />
gene til Trondheim komm<strong>er</strong> fra andre<br />
sted<strong>er</strong> i Trøn<strong>de</strong>lag, til B<strong>er</strong>gen komm<strong>er</strong> <strong>de</strong><br />
fra Vestlan<strong>de</strong>t osv. Ut ov<strong>er</strong> disse ten<strong>de</strong>nsene<br />
<strong>er</strong> <strong>de</strong>t mange "tilfeldighet<strong>er</strong>" som<br />
ligg<strong>er</strong> bak <strong>de</strong> konkrete flyttestrømmene, i<br />
<strong>de</strong>n forstand at <strong>de</strong>t <strong>er</strong> helt lokale forhold<br />
m<strong>er</strong> enn regionale faktor<strong>er</strong> som virk<strong>er</strong><br />
inn.<br />
Innvandr<strong>er</strong>ne motvirk<strong>er</strong> sentralis<strong>er</strong>ingen,<br />
men bare på kort sikt<br />
I <strong>de</strong>n norske <strong>de</strong>len av befolkningen foregår<br />
<strong>de</strong>t en sentralis<strong>er</strong>ing fordi barn fø<strong>de</strong>s<br />
i andre kommun<strong>er</strong> enn d<strong>er</strong> <strong>de</strong> gamle dør<br />
(tabell 4.6 <strong>og</strong> Sot-lie 1995). For innvandr<strong>er</strong>befolkningen<br />
samlet bestod <strong>de</strong>n<br />
største endringen fra 1991 til 1996 i at<br />
nykomm<strong>er</strong>ne blant <strong>de</strong> bosatte seg mindre<br />
sentralt enn <strong>de</strong>m som ble <strong>er</strong>stattet. Så<br />
lenge <strong>de</strong>t foregår en innvandring av<br />
flyktning<strong>er</strong> som blir utplass<strong>er</strong>t ut ov<strong>er</strong><br />
lan<strong>de</strong>t, vil innvandr<strong>er</strong>ne motvirke <strong>de</strong>n<br />
sentralis<strong>er</strong>en<strong>de</strong> ten<strong>de</strong>nsen i befolkningen.<br />
Men samtidig vis<strong>er</strong> tallene at <strong>de</strong>n und<strong>er</strong>liggen<strong>de</strong><br />
ten<strong>de</strong>nsen blant innvandr<strong>er</strong>ne <strong>er</strong><br />
flytting fra utkant til sentrum. Det <strong>er</strong><br />
ennå for tidlig 5. si <strong>hvordan</strong> <strong>de</strong>t går med<br />
<strong>de</strong> nyeste østeuropeiske flyktningene,<br />
men i alle fall for innvandr<strong>er</strong>e fra tredje<br />
v<strong>er</strong><strong>de</strong>n <strong>er</strong> <strong>de</strong>t klare tegn til at <strong>de</strong> ikke<br />
komm<strong>er</strong> til å bidra til å oppretthol<strong>de</strong><br />
befolkningen i distriktene i <strong>de</strong>t lange 10p.<br />
4.3.3. Bokonsentrasjon blant innvandr<strong>er</strong>e<br />
i Oslo6<br />
Historisk skisse<br />
De første arbeidsinnvandr<strong>er</strong>ne som kom<br />
til Oslo på slutten av 1960-tallet, møtte et<br />
boligmarked som langt på vei var stengt<br />
for <strong>de</strong>m. V<strong>er</strong>ken <strong>de</strong>t private selvei<strong>er</strong>marke<strong>de</strong>t<br />
ell<strong>er</strong> boligkoop<strong>er</strong>asjonen had<strong>de</strong><br />
særlig å tilby boligsøk<strong>er</strong>e som manglet<br />
bå<strong>de</strong> kapital, kredittv<strong>er</strong>dighet <strong>og</strong> ansiennitet<br />
i boligsamvirket. Den eneste nisjen<br />
som var tilgjengelig, var leiemarke<strong>de</strong>t i<br />
indre by. Følgelig var <strong>de</strong>t h<strong>er</strong> <strong>de</strong> fleste<br />
arbeidsinnvandr<strong>er</strong>ne i begynnelsen slo<br />
seg ned. Mange fant sin første bolig i<br />
fraflytte<strong>de</strong> <strong>og</strong> san<strong>er</strong>ingstrue<strong>de</strong> leilighet<strong>er</strong><br />
i gamle bygård<strong>er</strong> i indre øst.<br />
Arbeidsinnvandr<strong>er</strong>ne var som regel enslige<br />
menn som planla å return<strong>er</strong>e ett<strong>er</strong><br />
noen år. Å bin<strong>de</strong> kapital i egen bolig i<br />
Oslo var d<strong>er</strong>for mindre aktuelt. Utov<strong>er</strong> på<br />
1970-tallet valgte ett<strong>er</strong> hv<strong>er</strong>t fl<strong>er</strong>e å satse<br />
på en p<strong>er</strong>manent tilværelse i <strong>Norge</strong>.<br />
Innvandringsstoppen som ble innført i<br />
1975, gav åpning for å bli gjenforent med<br />
hustru <strong>og</strong> barn. Det oppstod d<strong>er</strong>med<br />
behov for bedre <strong>og</strong> romslig<strong>er</strong>e leilighet<strong>er</strong>.<br />
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> med stabil inntekt kunne<br />
med tida skaffe seg lån til innskuddsleilighet<br />
i borettslag. De fleste ledige<br />
leilighetene befant seg i <strong>de</strong> nye drabantbyene<br />
som var und<strong>er</strong> utbygging.<br />
Mange innvandr<strong>er</strong>e had<strong>de</strong> imidl<strong>er</strong>tid<br />
store problem<strong>er</strong> på boligmarke<strong>de</strong>t. Midt<br />
på 1970-tallet begynte lokale <strong>og</strong> sentrale<br />
myndighet<strong>er</strong> å ta ansvar for å bedre<br />
boligsituasjonen for <strong>de</strong>nne gruppa. Staten<br />
opprettet et eget selskap (SIBO - Selskapet<br />
for innvandr<strong>er</strong>bolig<strong>er</strong>) som bygget <strong>og</strong><br />
renov<strong>er</strong>te bolig<strong>er</strong> for innvandr<strong>er</strong>e <strong>og</strong><br />
tilbød gunstig finansi<strong>er</strong>ing. Mange av<br />
boligene ble bygget i by<strong>de</strong>l<strong>er</strong> d<strong>er</strong> <strong>de</strong>t fra<br />
før var få innvandr<strong>er</strong>e. Noen år sein<strong>er</strong>e<br />
ble <strong>de</strong>t opprettet et tilsvaren<strong>de</strong> boligselskap<br />
for flyktning<strong>er</strong>. Boligetaten endret<br />
regelv<strong>er</strong>ket for søknad på kommunal<br />
bolig slik at innvandr<strong>er</strong>e med tida kunne<br />
konkurr<strong>er</strong>e om bistand på linje med<br />
nordmenn. Oslo kommune sikret seg<br />
kvot<strong>er</strong> av leilighet<strong>er</strong> i nybyg<strong>de</strong> borettslag<br />
<strong>og</strong> administr<strong>er</strong>te en ordning for bytte av<br />
nybyg<strong>de</strong> bolig<strong>er</strong> mot velholdte bruktbolig<strong>er</strong>.<br />
Boligene ble ov<strong>er</strong>dratt til vanskeligstilte<br />
boligsøk<strong>er</strong>e <strong>og</strong> p<strong>er</strong>son<strong>er</strong> som<br />
trengte <strong>er</strong>statningsleilighet ett<strong>er</strong><br />
6 Kapittelet <strong>er</strong> skrevet av Svein Blom, <strong>og</strong> <strong>er</strong> <strong>de</strong>lvis bygd på Blom (1995a).<br />
86
Change language