Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB

Arbeidsmarkedet
Innvandrere i Norge
opplysninger om yrke. Dette innebærer at
vi for eksempel ikke kan skille mellom
stuepiken og direktøren i hotellnæringen.
Vi mangler dessuten opplysninger om
arbeidstakernes ansettelsesforhold (se for
øvrig kapittel 10 angående ansettelsesforhold
og arbeidsmiljø blant innvandrere).
Men det vi uansett får bekreftet,
er at innvandrerne fra tredje verden er
overrepresentert i bransjer som vanligvis
krever liten utdanning.
6.4. Utdanningsnivået blant
sysselsatte innvandrere
Flere av innvandrerne enn av de
norskfødte er høyt utdannet
Kravene til utdanning som de yrkesaktive
stilles overfor i det norske arbeidslivet
har endret seg betraktelig de siste tiårene.
Det blir stadig færre stillinger som
ikke stiller krav til fagutdanning eller
høyere akademisk utdanning. I det teknologi-
og kunnskapsbaserte samfunnet som
Norge er i dag, vil personer med manglende
eller feiltilpasset utdanning ikke
bare være blant dem som har størst problemer
med å skaffe seg en jobb, de risikerer
også å være blant de første som støtes
ut fra arbeidet de eventuelt har.
De ikke-vestlige innvandrerne har det
klart vanskeligere med å få innpass og å
bli værende på arbeidsmarkedet enn
andre innvandrere og norskfødte. I den
sammenheng er det interessant å undersøke
hvilken utdanning innvandrerne
som er i arbeid eller som søker arbeid
har. Det er også av interesse å se nærmere
på hvordan de sysselsatte innvandrernes
utdanningskompetanse tas i bruk i
norsk arbeidsliv.
En større andel av de yrkesaktive innvandrerne
i alderen 16-66 år har fullført
en universitets- eller høgskoleutdanning
enn norskfødte. Blant innvandrerne som
var arbeidstakere i mai 1995 hadde 33
prosent en utdanning på universitetseller
høgskolenivå, mens dette gjaldt 27
prosent av de norskfødte arbeidstakerne.
Andelen av arbeidstakerne som er
hovedfagsutdannet er faktisk lavest blant
norskfødte hvis en ser bort fra asiatene.
Arbeidstakerne fra vestlige land har
generelt den høyeste utdanningen.
I statistikken som presenteres her over
personers høyeste fullførte utdanning og
situasjon på arbeidsmarkedet, er bare
dem som bosatte seg i landet for 1989
tatt med. Grunnen til dette er at vi mangler
utdanningsopplysninger for svært
mange av innvandrerne som er kommet
hit senere (se kapittel 5).
Blant de norskfødte arbeidstakerne er om
lag like mange av mennene og kvinnene
høyt utdannet, henholdsvis 26 og 27
prosent. Til sammenligning har 29 prosent
av innvandrermennene og 38 prosent
av innvandrerkvinnene universitetsog
høgskoleutdanning. Bare kvinnelige
arbeidstakere fra Afrika og mannlige
arbeidstakere fra Asia har lavere andeler
med høyt utdannede enn de norskfødte.
Det kan være flere grunner til at så
mange innvandrergrupper, både vestlige
og ikke-vestlige, har et så høyt utdanningsnivA.
De som for eksempel kommer
for å jobbe i oljebransjen eller innen
finansiell tjenesteyting - for det meste fra
vestlige land - kommer ofte fordi de
innehar spesialkompetanse. Men også
mange flyktninger er høyt utdannet. Det
er mulig at personer med høy utdanning
lettere kommer i konflikt med myndighetene
i autoritære regimer, og av den
grunn blir nødt til å flykte fra landet.
Dessuten kan det være lettere å flykte for
personer som er ressurssterke. Dette kan
være en av forklaringene på den store
andelen høyt utdannede blant arbeidsta-
122