Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Arbeidsmarke<strong>de</strong>t<br />
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> i <strong>Norge</strong><br />
opplysning<strong>er</strong> om yrke. Dette innebær<strong>er</strong> at<br />
vi for eksempel ikke kan skille mellom<br />
stuepiken <strong>og</strong> direktøren i hotellnæringen.<br />
Vi mangl<strong>er</strong> <strong>de</strong>ssuten opplysning<strong>er</strong> om<br />
arbeidstak<strong>er</strong>nes ansettelsesforhold (se for<br />
øvrig kapittel 10 angåen<strong>de</strong> ansettelsesforhold<br />
<strong>og</strong> arbeidsmiljø blant innvandr<strong>er</strong>e).<br />
Men <strong>de</strong>t vi uansett får bekreftet,<br />
<strong>er</strong> at innvandr<strong>er</strong>ne fra tredje v<strong>er</strong><strong>de</strong>n <strong>er</strong><br />
ov<strong>er</strong>represent<strong>er</strong>t i bransj<strong>er</strong> som vanligvis<br />
krev<strong>er</strong> liten utdanning.<br />
6.4. Utdanningsnivået blant<br />
sysselsatte innvandr<strong>er</strong>e<br />
Fl<strong>er</strong>e av innvandr<strong>er</strong>ne enn av <strong>de</strong><br />
norskfødte <strong>er</strong> høyt utdannet<br />
Kravene til utdanning som <strong>de</strong> yrkesaktive<br />
stilles ov<strong>er</strong>for i <strong>de</strong>t norske arbeidslivet<br />
har endret seg betraktelig <strong>de</strong> siste tiårene.<br />
Det blir stadig færre stilling<strong>er</strong> som<br />
ikke still<strong>er</strong> krav til fagutdanning ell<strong>er</strong><br />
høy<strong>er</strong>e aka<strong>de</strong>misk utdanning. I <strong>de</strong>t teknol<strong>og</strong>i-<br />
<strong>og</strong> kunnskapsbas<strong>er</strong>te samfunnet som<br />
<strong>Norge</strong> <strong>er</strong> i dag, vil p<strong>er</strong>son<strong>er</strong> med manglen<strong>de</strong><br />
ell<strong>er</strong> feiltilpasset utdanning ikke<br />
bare være blant <strong>de</strong>m som har størst problem<strong>er</strong><br />
med å skaffe seg en jobb, <strong>de</strong> risik<strong>er</strong><strong>er</strong><br />
<strong>og</strong>så å være blant <strong>de</strong> første som støtes<br />
ut fra arbei<strong>de</strong>t <strong>de</strong> eventuelt har.<br />
De ikke-vestlige innvandr<strong>er</strong>ne har <strong>de</strong>t<br />
klart vanskelig<strong>er</strong>e med å få innpass <strong>og</strong> å<br />
bli væren<strong>de</strong> på arbeidsmarke<strong>de</strong>t enn<br />
andre innvandr<strong>er</strong>e <strong>og</strong> norskfødte. I <strong>de</strong>n<br />
sammenheng <strong>er</strong> <strong>de</strong>t int<strong>er</strong>essant å und<strong>er</strong>søke<br />
hvilken utdanning innvandr<strong>er</strong>ne<br />
som <strong>er</strong> i arbeid ell<strong>er</strong> som søk<strong>er</strong> arbeid<br />
har. Det <strong>er</strong> <strong>og</strong>så av int<strong>er</strong>esse å se nærm<strong>er</strong>e<br />
på <strong>hvordan</strong> <strong>de</strong> sysselsatte innvandr<strong>er</strong>nes<br />
utdanningskompetanse tas i bruk i<br />
norsk arbeidsliv.<br />
En større an<strong>de</strong>l av <strong>de</strong> yrkesaktive innvandr<strong>er</strong>ne<br />
i ald<strong>er</strong>en 16-66 år har fullført<br />
en univ<strong>er</strong>sitets- ell<strong>er</strong> høgskoleutdanning<br />
enn norskfødte. Blant innvandr<strong>er</strong>ne som<br />
var arbeidstak<strong>er</strong>e i mai 1995 had<strong>de</strong> 33<br />
prosent en utdanning på univ<strong>er</strong>sitetsell<strong>er</strong><br />
høgskolenivå, mens <strong>de</strong>tte gjaldt 27<br />
prosent av <strong>de</strong> norskfødte arbeidstak<strong>er</strong>ne.<br />
An<strong>de</strong>len av arbeidstak<strong>er</strong>ne som <strong>er</strong><br />
hovedfagsutdannet <strong>er</strong> faktisk lavest blant<br />
norskfødte hvis en s<strong>er</strong> bort fra asiatene.<br />
Arbeidstak<strong>er</strong>ne fra vestlige land har<br />
gen<strong>er</strong>elt <strong>de</strong>n høyeste utdanningen.<br />
I statistikken som present<strong>er</strong>es h<strong>er</strong> ov<strong>er</strong><br />
p<strong>er</strong>son<strong>er</strong>s høyeste fullførte utdanning <strong>og</strong><br />
situasjon på arbeidsmarke<strong>de</strong>t, <strong>er</strong> bare<br />
<strong>de</strong>m som bosatte seg i lan<strong>de</strong>t for 1989<br />
tatt med. Grunnen til <strong>de</strong>tte <strong>er</strong> at vi mangl<strong>er</strong><br />
utdanningsopplysning<strong>er</strong> for svært<br />
mange av innvandr<strong>er</strong>ne som <strong>er</strong> kommet<br />
hit sen<strong>er</strong>e (se kapittel 5).<br />
Blant <strong>de</strong> norskfødte arbeidstak<strong>er</strong>ne <strong>er</strong> om<br />
lag like mange av mennene <strong>og</strong> kvinnene<br />
høyt utdannet, henholdsvis 26 <strong>og</strong> 27<br />
prosent. Til sammenligning har 29 prosent<br />
av innvandr<strong>er</strong>mennene <strong>og</strong> 38 prosent<br />
av innvandr<strong>er</strong>kvinnene univ<strong>er</strong>sitets<strong>og</strong><br />
høgskoleutdanning. Bare kvinnelige<br />
arbeidstak<strong>er</strong>e fra Afrika <strong>og</strong> mannlige<br />
arbeidstak<strong>er</strong>e fra Asia har lav<strong>er</strong>e an<strong>de</strong>l<strong>er</strong><br />
med høyt utdanne<strong>de</strong> enn <strong>de</strong> norskfødte.<br />
Det kan være fl<strong>er</strong>e grunn<strong>er</strong> til at så<br />
mange innvandr<strong>er</strong>grupp<strong>er</strong>, bå<strong>de</strong> vestlige<br />
<strong>og</strong> ikke-vestlige, har et så høyt utdanningsnivA.<br />
De som for eksempel komm<strong>er</strong><br />
for å jobbe i oljebransjen ell<strong>er</strong> innen<br />
finansiell tjenesteyting - for <strong>de</strong>t meste fra<br />
vestlige land - komm<strong>er</strong> ofte fordi <strong>de</strong><br />
innehar spesialkompetanse. Men <strong>og</strong>så<br />
mange flyktning<strong>er</strong> <strong>er</strong> høyt utdannet. Det<br />
<strong>er</strong> mulig at p<strong>er</strong>son<strong>er</strong> med høy utdanning<br />
lett<strong>er</strong>e komm<strong>er</strong> i konflikt med myndighetene<br />
i autoritære regim<strong>er</strong>, <strong>og</strong> av <strong>de</strong>n<br />
grunn blir nødt til å flykte fra lan<strong>de</strong>t.<br />
Dessuten kan <strong>de</strong>t være lett<strong>er</strong>e å flykte for<br />
p<strong>er</strong>son<strong>er</strong> som <strong>er</strong> ressursst<strong>er</strong>ke. Dette kan<br />
være en av forklaringene på <strong>de</strong>n store<br />
an<strong>de</strong>len høyt utdanne<strong>de</strong> blant arbeidsta-<br />
122