Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> i <strong>Norge</strong><br />
Inntekt<br />
(f.eks. aksjeutbytte). Disse inntektene<br />
redus<strong>er</strong>es med fradragsb<strong>er</strong>ettige<strong>de</strong> gjeldsrent<strong>er</strong><br />
<strong>og</strong> an<strong>de</strong>l av boligselskapsutgift<strong>er</strong>.<br />
De all<strong>er</strong> fleste innvandr<strong>er</strong>grupp<strong>er</strong>, i likhet<br />
med nordmenn, har i gjennomsnitt en<br />
negativ kapitalinntekt, <strong>de</strong>t vil si at <strong>de</strong> har<br />
gjeldsrent<strong>er</strong> som ov<strong>er</strong>stig<strong>er</strong> <strong>de</strong>t <strong>de</strong> eventuelt<br />
matte få i kapitalinntekt<strong>er</strong>. Innvandr<strong>er</strong>famili<strong>er</strong><br />
fra tredje v<strong>er</strong><strong>de</strong>n komm<strong>er</strong><br />
<strong>og</strong>så h<strong>er</strong> dårlig ut med en gjennomsnittlig<br />
negativ kapitalinntekt lik 7 100 kron<strong>er</strong>.<br />
Norske famili<strong>er</strong> har et "und<strong>er</strong>skudd" på<br />
2 500 kron<strong>er</strong> når vi summ<strong>er</strong><strong>er</strong> kapitalinntekt<strong>er</strong><br />
<strong>og</strong> -utgift<strong>er</strong>. Dette til tross for at<br />
norske famili<strong>er</strong> har m<strong>er</strong> enn <strong>de</strong>t dobbelte<br />
i gjeldsrent<strong>er</strong> sammenlignet med famili<strong>er</strong><br />
fra tredje v<strong>er</strong><strong>de</strong>n.<br />
7.8. Ytels<strong>er</strong> fra folketryg<strong>de</strong>n<br />
viktigst for innvandr<strong>er</strong>e fra<br />
vestlige land ...<br />
Ulike ov<strong>er</strong>føring<strong>er</strong> fra <strong>de</strong>t offentlige har<br />
stor betydning for familiens samle<strong>de</strong><br />
inntekt, spesielt gjeld<strong>er</strong> <strong>de</strong>tte blant innvandr<strong>er</strong>e<br />
fra Ost-Europa <strong>og</strong> tredje v<strong>er</strong><strong>de</strong>n.<br />
Begge disse innvandr<strong>er</strong>gruppene får ca.<br />
en tre<strong>de</strong>l av sin inntekt i form av ov<strong>er</strong>føring<strong>er</strong>.<br />
Blant norske famili<strong>er</strong> utgjør disse<br />
inntektskil<strong>de</strong>ne 22 prosent av samlet<br />
inntekt. <strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> fra Nor<strong>de</strong>n <strong>og</strong> <strong>de</strong>t<br />
øvrige Vest-Europa mottar minst i offentlige<br />
ov<strong>er</strong>føring<strong>er</strong>. For disse gruppene<br />
utgjør ov<strong>er</strong>føringene henholdsvis 17 <strong>og</strong><br />
13 prosent av inntekten. Det <strong>er</strong> grunn til<br />
und<strong>er</strong>streke at begrepet "ov<strong>er</strong>føring<strong>er</strong>"<br />
<strong>de</strong>kk<strong>er</strong> et vidt spekt<strong>er</strong> av ytels<strong>er</strong> fra <strong>de</strong>t<br />
offentlige, fra rene tryg<strong>de</strong>ytels<strong>er</strong> opparbei<strong>de</strong>t<br />
av mottak<strong>er</strong> til ren økonomisk<br />
hjelp for vanskeligstilte i form av bostøtte<br />
<strong>og</strong> sosialhjelp. Det <strong>er</strong> d<strong>er</strong>for stor forskjell<br />
på hvilke typ<strong>er</strong> ov<strong>er</strong>føring<strong>er</strong> som har<br />
størst betydning blant ulike innvandr<strong>er</strong>grupp<strong>er</strong>.<br />
Den største ov<strong>er</strong>føringen til nordmenn <strong>og</strong><br />
innvandr<strong>er</strong>e fra Europa, Nord-Am<strong>er</strong>ika <strong>og</strong><br />
Oseania <strong>er</strong> ytels<strong>er</strong> fra folketryg<strong>de</strong>n. Disse<br />
ytelsene omfatt<strong>er</strong> bl.a. ald<strong>er</strong>spensjon,<br />
uførepensjon, attføringspeng<strong>er</strong> <strong>og</strong><br />
ov<strong>er</strong>gangsstønad. Ald<strong>er</strong>spensjon utgjør<br />
<strong>de</strong>t klart største beløpet. For norske<br />
famili<strong>er</strong> utgjor<strong>de</strong> pensjon<strong>er</strong> <strong>og</strong> stønad<strong>er</strong><br />
fra folketryg<strong>de</strong>n gjennomsnittlig 14 prosent<br />
av samlet inntekt sammenlignet med<br />
10 prosent for famili<strong>er</strong> fra Nor<strong>de</strong>n ell<strong>er</strong>s,<br />
7 prosent for <strong>de</strong>t øvrige Vest-Europa <strong>og</strong><br />
13 prosent for Nord-Am<strong>er</strong>ika <strong>og</strong> Oseania.<br />
7.9. ...mens barnetrygd <strong>og</strong> sosialhjelp<br />
har størst betydning for<br />
øvrige innvandr<strong>er</strong>e<br />
Alle ov<strong>er</strong>føring<strong>er</strong>, med unntak av ytels<strong>er</strong><br />
fra folketryg<strong>de</strong>n <strong>og</strong> tjenestepensjon<strong>er</strong>,<br />
tilfall<strong>er</strong> i større grad innvandr<strong>er</strong>e fra<br />
Ost-Europa <strong>og</strong> <strong>de</strong>n tredje v<strong>er</strong><strong>de</strong>n enn<br />
innvandr<strong>er</strong>e fra andre <strong>de</strong>l<strong>er</strong> av v<strong>er</strong><strong>de</strong>n.<br />
Størst inntektsmessig betydning har<br />
barnetryg<strong>de</strong>n <strong>og</strong> ov<strong>er</strong>føring<strong>er</strong> fra <strong>de</strong>n<br />
kommunale sosialtjenesten. For famili<strong>er</strong><br />
fra tredje v<strong>er</strong><strong>de</strong>n utgjør barnetryg<strong>de</strong>n<br />
gjennomsnittlig 9 800 kron<strong>er</strong> ell<strong>er</strong><br />
6 prosent av samlet inntekt, men <strong>de</strong>t <strong>er</strong><br />
store forskjell<strong>er</strong> mellom <strong>de</strong> enkelte lan<strong>de</strong>ne.<br />
For pakistanske famili<strong>er</strong> utgjør<br />
f.eks. <strong>de</strong>nne inntektsposten gjennomsnittlig<br />
17 800 kron<strong>er</strong> ell<strong>er</strong> ov<strong>er</strong> 10 prosent<br />
av familiens samle<strong>de</strong> inntekt. Barnetryg<strong>de</strong>n<br />
<strong>er</strong> <strong>og</strong>så en relativt viktig inntektskil<strong>de</strong><br />
for famili<strong>er</strong> fra Ost-Europa med en<br />
gjennomsnittlig utbetaling på 7 800<br />
kron<strong>er</strong>. Til sammenligning får norske<br />
famili<strong>er</strong> gjennomsnittlig utbetalt 5 500<br />
kron<strong>er</strong> i barnetrygd. Forklaringen til<br />
disse forskjellene skyl<strong>de</strong>s selvsagt høy<strong>er</strong>e<br />
barnetall hos enkelte innvandr<strong>er</strong>grupp<strong>er</strong><br />
sammenlignet med nordmenn. Eksempelvis<br />
har kvinn<strong>er</strong> i ald<strong>er</strong>en 35-44 L. med<br />
fø<strong>de</strong>land Pakistan <strong>og</strong> Somalia henholdsvis<br />
3,69 <strong>og</strong> 3,73 barn i gjennomsnitt. For<br />
norske kvinn<strong>er</strong> i samme ald<strong>er</strong>sgruppe <strong>er</strong><br />
gjennomsnittet 2,01 barn (se kapittel<br />
4.1.5).<br />
141
Change language