Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Arbeidsmarke<strong>de</strong>t<br />
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> i <strong>Norge</strong><br />
nedgangsti<strong>de</strong>n på arbeidsmarke<strong>de</strong>t på<br />
slutten av 1980-tallet langt st<strong>er</strong>k<strong>er</strong>e enn<br />
norskfødte <strong>og</strong> vestlige innvandr<strong>er</strong>e (figur<br />
6.3). Dette gjaldt særlig for afrikanske,<br />
østeuropeiske <strong>og</strong> asiatiske menn. Si<strong>de</strong>n<br />
1993 har <strong>de</strong>t vært en gradvis forbedring<br />
av sysselsettingssituasjonen <strong>og</strong>så for ikkevestlige<br />
innvandr<strong>er</strong>e. Innvandr<strong>er</strong>ne fra<br />
Sør- <strong>og</strong> Mellom-Am<strong>er</strong>ika fikk ikke et like<br />
dramatisk fall i yrkes<strong>de</strong>ltakelse i løpet av<br />
tiårsp<strong>er</strong>io<strong>de</strong>n som andre ikke-vestlige<br />
innvandr<strong>er</strong>e. Sør- <strong>og</strong> mellomam<strong>er</strong>ikan<strong>er</strong>ne<br />
had<strong>de</strong> lavest yrkes<strong>de</strong>ltakelse i<br />
1989, men ett<strong>er</strong> <strong>de</strong>tte har <strong>de</strong>t vært en<br />
vekst i sysselsettingen. Yrkes<strong>de</strong>ltakelsen<br />
blant innvandr<strong>er</strong>ne fra <strong>de</strong>nne v<strong>er</strong><strong>de</strong>ns<strong>de</strong>len<br />
<strong>er</strong> d<strong>er</strong>med på omtrent <strong>de</strong>t samme<br />
nivået i 1995 som ti år tidlig<strong>er</strong>e.<br />
Flest utenlandske arbeidstak<strong>er</strong>e<br />
fra Nor<strong>de</strong>n<br />
I 1995 var <strong>de</strong>t i <strong>Norge</strong> bosatt flest utenlandske<br />
arbeidstak<strong>er</strong>e fra Danmark,<br />
Sv<strong>er</strong>ige, Storbritannia <strong>og</strong> Pakistan (se<br />
tabell 6.1). Totalt utgjør p<strong>er</strong>son<strong>er</strong> fra<br />
Nor<strong>de</strong>n <strong>og</strong> andre vestlige land ov<strong>er</strong> halvparten<br />
av alle utenlandske arbeidstak<strong>er</strong>e<br />
h<strong>er</strong> i lan<strong>de</strong>t. D<strong>er</strong>es an<strong>de</strong>l av alle innvandr<strong>er</strong>e<br />
<strong>er</strong> likevel bare på vel 40 prosent.<br />
Høyest yrkes<strong>de</strong>ltakelse i 1995 had<strong>de</strong><br />
innvandr<strong>er</strong>ne fra Sv<strong>er</strong>ige, Finland <strong>og</strong><br />
Ned<strong>er</strong>land (57-60 prosent). De laveste<br />
arbeidstak<strong>er</strong>prosentene had<strong>de</strong> innvandr<strong>er</strong>ne<br />
fra Bosnia-H<strong>er</strong>cegovina (14 prosent),<br />
Somalia (14 prosent) <strong>og</strong> Irak<br />
(17 prosent). Fra <strong>de</strong> tre sistnevnte lan<strong>de</strong>ne<br />
har <strong>de</strong> fleste innvandr<strong>er</strong>ne kommet<br />
som flyktning<strong>er</strong>.<br />
116
Change language