Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> i <strong>Norge</strong><br />
Arbeidsmarke<strong>de</strong>t<br />
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> i alt<br />
BM=<br />
Nor<strong>de</strong>n<br />
Vest-Europa ell<strong>er</strong>s<br />
::11111111111111<br />
Ost-Europa<br />
Nord-Am<strong>er</strong>ika <strong>og</strong><br />
Oseania<br />
Asia<br />
Afrika<br />
Sør- <strong>og</strong> Mellom-<br />
Am<strong>er</strong>ika<br />
REIM<br />
• NMI=<br />
11111112M1<br />
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100<br />
Prosent<br />
Kil<strong>de</strong>: Arbeidstak<strong>er</strong>regist<strong>er</strong>et.<br />
Mindre enn 25 •25-49 50-74 E] 75-100<br />
6.6. Arbeidsledighet<br />
Fravær av lønnsinntekt medfør<strong>er</strong> at midl<strong>er</strong><br />
til livsopphold må skaffes fra annet<br />
hold. I likhet med nordmenn som står<br />
utenfor arbeidsmarke<strong>de</strong>t, får innvandr<strong>er</strong>ne<br />
i en slik situasjon ofte sin inntekt<br />
fra offentlige budsjett<strong>er</strong>, mens andre<br />
und<strong>er</strong>hol<strong>de</strong>s av familie ell<strong>er</strong> hjelpes av<br />
venn<strong>er</strong>. Det at mange innvandr<strong>er</strong>e står<br />
utenfor arbeidsmarke<strong>de</strong>t, vil <strong>og</strong>så ha<br />
negative konsekvens<strong>er</strong> for <strong>de</strong>n enkeltes<br />
mulighet<strong>er</strong> til å bli integr<strong>er</strong>t <strong>og</strong> aksept<strong>er</strong>t<br />
i <strong>de</strong>t norske samfunnet.<br />
Stor økning i ledigheten<br />
Hv<strong>er</strong>t år fra 1988 til 1993 har <strong>de</strong>n registr<strong>er</strong>te<br />
arbeidsledigheten ved arbeidskontorene<br />
steget st<strong>er</strong>k<strong>er</strong>e for utenlandsfødte<br />
enn for norskfødte (figur 6.8). I 1994<br />
gikk ledigheten blant <strong>de</strong> norskfødte noe<br />
ned i forhold til 1993, mens <strong>de</strong>n fortsatte<br />
a øke for innvandr<strong>er</strong>e. Men i 1995 falt<br />
<strong>og</strong>så ledighetsprosenten i forhold til året<br />
for innenfor <strong>de</strong> fleste innvandr<strong>er</strong>grupp<strong>er</strong>,<br />
unntatt for <strong>de</strong>m som komm<strong>er</strong> fra Ost-<br />
Europa. Mye av <strong>de</strong>n veksten vi har hatt i<br />
ledigheten blant innvandr<strong>er</strong>e <strong>de</strong> siste to<br />
årene skyl<strong>de</strong>s en relativt st<strong>er</strong>k vekst i<br />
tallet på ledige flyktning<strong>er</strong> fra Bosnia-<br />
H<strong>er</strong>cegovina <strong>og</strong> <strong>de</strong>t tidlig<strong>er</strong>e Jugoslavia<br />
for øvrig.<br />
Selv om tallet på registr<strong>er</strong>te arbeidsledige<br />
i prosent av arbeidsstyrken nå vis<strong>er</strong> tegn<br />
til å gå ned for innvandr<strong>er</strong>e fra tredje<br />
v<strong>er</strong><strong>de</strong>n, har <strong>de</strong>nne gruppen likevel m<strong>er</strong><br />
enn fire gang<strong>er</strong> så høy ledighet som<br />
norskfødte <strong>og</strong> innvandr<strong>er</strong>e fra Vesten.<br />
Arbeidsledigheten <strong>er</strong> spesielt høy blant<br />
afrikanske menn. Blant innvandr<strong>er</strong>kvinnene<br />
<strong>er</strong> ledigheten høyest for <strong>de</strong>m som<br />
komm<strong>er</strong> fra Asia. Arbeidsledigheten blant<br />
innvandr<strong>er</strong>e fra Nor<strong>de</strong>n, Vest-Europa<br />
ell<strong>er</strong>s, Nord-Am<strong>er</strong>ika <strong>og</strong> Oseania <strong>er</strong> på<br />
omtrent samme nivå som for nordmenn.<br />
127
Change language