Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Økonomisk sosialhjelp<br />
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> i <strong>Norge</strong><br />
1993. Innslaget av arbeidsledige har økt<br />
fra 8 til 20 prosent i samme p<strong>er</strong>io<strong>de</strong>.<br />
Det <strong>er</strong> rimelig å anta at jo m<strong>er</strong> marginalis<strong>er</strong>t<br />
klientene <strong>er</strong>, <strong>de</strong>sto vanskelig<strong>er</strong>e vil<br />
ov<strong>er</strong>gangen til egenforsørgelse bli, særlig<br />
gitt situasjonen på arbeidsmarke<strong>de</strong>t på<br />
begynnelsen av 1990-tallet. Den endre<strong>de</strong><br />
sammensetningen av klientene vil d<strong>er</strong>for<br />
forventes å trekke i retning av at stønadsti<strong>de</strong>n<br />
øk<strong>er</strong> i p<strong>er</strong>io<strong>de</strong>n. Stønadsti<strong>de</strong>n blant<br />
alle registr<strong>er</strong>te sosialhjelpsmottak<strong>er</strong>e i<br />
befolkningen har imidl<strong>er</strong>tid blitt redus<strong>er</strong>t<br />
ett<strong>er</strong> 1989. En mulig grunn til <strong>de</strong>tte kan<br />
være en m<strong>er</strong> restriktiv stønadspraksis ved<br />
sosialkontorene.<br />
Vi mål<strong>er</strong> sosialhjelpsmottak<strong>er</strong>nes stønadstid<br />
ett<strong>er</strong> antall måned<strong>er</strong> med utbetalt<br />
sosialhjelp i p<strong>er</strong>io<strong>de</strong>n 1987-1993 (maksimalt<br />
84 måned<strong>er</strong>s stønadstid). Spesielt<br />
sammenlikn<strong>er</strong> vi an<strong>de</strong>len sosialhjelpsmottak<strong>er</strong>e<br />
som har mottatt sosialhjelp i<br />
m<strong>er</strong> enn tre <strong>og</strong> et halvt år, ell<strong>er</strong> m<strong>er</strong> enn<br />
50 prosent av maksimal stønadstid. Vi<br />
<strong>de</strong>fin<strong>er</strong><strong>er</strong> <strong>de</strong>nne gruppen som langtidsmottak<strong>er</strong>e.<br />
Vi sammenlikn<strong>er</strong> hvor stor<br />
an<strong>de</strong>l langtidsmottak<strong>er</strong>e <strong>de</strong>t <strong>er</strong> blant<br />
hv<strong>er</strong>t årskull av sosialhjelpsmottak<strong>er</strong>e. 5<br />
Det <strong>er</strong> d<strong>er</strong>for en klar ten<strong>de</strong>ns i mat<strong>er</strong>ialet<br />
til at langtidsbruken av sosialhjelp økte<br />
for årskullene av klient<strong>er</strong> fra 1987 <strong>og</strong><br />
fram til <strong>og</strong> med 1991. Fra 1991 til 1993<br />
ble an<strong>de</strong>len langtidsmottak<strong>er</strong>e redus<strong>er</strong>t<br />
svakt uten å komme ned på nivået for<br />
1987-kullet. Et annet klart trekk i mat<strong>er</strong>ialet<br />
<strong>er</strong> at langtidsbruken økte blant<br />
innvandr<strong>er</strong>e fra <strong>de</strong>n tredje v<strong>er</strong><strong>de</strong>n <strong>og</strong> Ost-<br />
Europa, men ikke blant innvandr<strong>er</strong>e fra<br />
vestlige land. For <strong>de</strong> to førstnevnte økte<br />
an<strong>de</strong>len langtidsmottak<strong>er</strong>e med 7 prosentpoeng<br />
(fra 22 til 29 prosent <strong>og</strong> fra 19<br />
til 26 prosent) fra 1987 til 1991. Fra<br />
1991 til 1993 gikk an<strong>de</strong>len langtidsmottak<strong>er</strong>e<br />
ned blant innvandr<strong>er</strong>ne uavhengig<br />
av hvor <strong>de</strong> kom fra.<br />
Hvordan man <strong>de</strong>fin<strong>er</strong><strong>er</strong> langtidsbruk av<br />
sosialhjelp, <strong>er</strong> bas<strong>er</strong>t på skjønn. Det <strong>er</strong><br />
ingen standard å bygge på v<strong>er</strong>ken fra<br />
administrativ praksis ved sosialkontorene<br />
ell<strong>er</strong> fra andre und<strong>er</strong>søkels<strong>er</strong>. Det <strong>er</strong><br />
likevel grunn til å spørre om sosialhjelp<br />
kan bli <strong>de</strong>fin<strong>er</strong>t som en korttidsytelse, når<br />
så mange som en av fire sosialhjelpsmottak<strong>er</strong>e<br />
blant innvandr<strong>er</strong>ne <strong>er</strong> registr<strong>er</strong>t<br />
med m<strong>er</strong> enn tre <strong>og</strong> et halvt års<br />
stønadstid i løpet av sju år.<br />
An<strong>de</strong>len langtidsmottak<strong>er</strong>e økte fra 21<br />
prosent for <strong>de</strong>t kullet som mottok sosialhjelp<br />
i 1987 til 26 prosent for tilsvaren<strong>de</strong><br />
gruppe i 1991 for så å stabilis<strong>er</strong>e seg på<br />
25 prosent for 1992- <strong>og</strong> 1993-kullene.<br />
An<strong>de</strong>len med sosialhjelp i 12 måned<strong>er</strong><br />
ell<strong>er</strong> mindre ble redus<strong>er</strong>t fra 37 prosent<br />
for 1987-kullet til 26 prosent for 1991-<br />
kullet for så å øke igjen til 32 prosent for<br />
1993-kullet.<br />
I <strong>de</strong>tte avsnittet tar vi utgangspunkt i innvandr<strong>er</strong>e som var kommet til <strong>Norge</strong> før 1987. Vi sammenlikn<strong>er</strong><br />
stønadsti<strong>de</strong>n til ulike kull av sosialhjelpsmottak<strong>er</strong>e. Hv<strong>er</strong>t kull omfatt<strong>er</strong> alle innvandr<strong>er</strong>e som mottok<br />
sosialhjelp i løpet av et kalend<strong>er</strong>år. Si<strong>de</strong>n obs<strong>er</strong>vasjonsp<strong>er</strong>io<strong>de</strong>n <strong>er</strong> på til sammen sju år, stud<strong>er</strong><strong>er</strong> vi<br />
stønadsleng<strong>de</strong>n til sju atskilte kull. For alle kullene mål<strong>er</strong> vi <strong>de</strong>n samle<strong>de</strong> stønadsti<strong>de</strong>n i hele sjuårsp<strong>er</strong>io<strong>de</strong>n.<br />
154
Change language