Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> i <strong>Norge</strong><br />
Sammendrag<br />
ikke-vestlige innvandr<strong>er</strong>e. Disse innvandr<strong>er</strong>ne<br />
får ca. en tre<strong>de</strong>l av sin inntekt i<br />
form av ov<strong>er</strong>føring<strong>er</strong>. Størst betydning<br />
har barnetrygd <strong>og</strong> sosialhjelp. Det <strong>er</strong> en<br />
klar ten<strong>de</strong>ns til at sosialhjelpens betydning<br />
for innvandr<strong>er</strong>famili<strong>er</strong> fra tredje<br />
v<strong>er</strong><strong>de</strong>n minsk<strong>er</strong> med øken<strong>de</strong> botid, til<br />
for<strong>de</strong>l for arbeidsinntekt.<br />
Sosialhjelp<br />
13 prosent av innvandr<strong>er</strong>ne som kom til<br />
<strong>Norge</strong> før 1989 mottok sosialhjelp i 19 93,<br />
mot 5 prosent i <strong>de</strong>n samle<strong>de</strong> befolkningen.<br />
Sosialhjelpsbruken <strong>er</strong> særlig høy<br />
blant nyankomne flyktning<strong>er</strong>. Om lag<br />
halvparten av flyktningene som kom i<br />
1987-1988 mottok slik hjelp i 1993. Blant<br />
innvandr<strong>er</strong>e, som i <strong>de</strong>n øvrige befolkningen,<br />
<strong>er</strong> bruken av sosialhjelp påvirket av<br />
forhold som arbeidssituasjon, utdanningsnivå<br />
<strong>og</strong> bosted.<br />
Uførepensjon<br />
An<strong>de</strong>len uførepensjonist<strong>er</strong> <strong>er</strong> lav<strong>er</strong>e blant<br />
innvandr<strong>er</strong>e sett und<strong>er</strong> ett enn blant<br />
nordmenn. Uførean<strong>de</strong>len blant innvandr<strong>er</strong>ne<br />
vari<strong>er</strong><strong>er</strong> imidl<strong>er</strong>tid bety<strong>de</strong>lig med<br />
landbakgrunn. An<strong>de</strong>len uførepensjonist<strong>er</strong><br />
<strong>er</strong> vesentlig høy<strong>er</strong>e blant innvandr<strong>er</strong>ne<br />
fra Europa <strong>og</strong> Nord-Am<strong>er</strong>ika/Oseania enn<br />
blant <strong>de</strong> som <strong>er</strong> fra tredje v<strong>er</strong><strong>de</strong>n.<br />
Den voksne <strong>de</strong>len av innvandr<strong>er</strong>befolkningen<br />
<strong>er</strong> gjennomgåen<strong>de</strong> yngre<br />
enn <strong>de</strong>n norske befolkningen, noe som til<br />
en viss grad forklar<strong>er</strong> <strong>de</strong>n lav<strong>er</strong>e an<strong>de</strong>len<br />
uførepensjonist<strong>er</strong> blant innvandr<strong>er</strong>e i<br />
forhold til nordmenn. Men selv når man<br />
tar hensyn til <strong>de</strong>nne forskjellen i ald<strong>er</strong>sstruktur,<br />
<strong>er</strong> uførean<strong>de</strong>len lav<strong>er</strong>e blant<br />
innvandr<strong>er</strong>ne sett und<strong>er</strong> ett. Uførepensjon<strong>er</strong>te<br />
innvandr<strong>er</strong>ne har en noe høy<strong>er</strong>e<br />
an<strong>de</strong>l med skjelettli<strong>de</strong>ls<strong>er</strong> <strong>og</strong> en lav<strong>er</strong>e<br />
an<strong>de</strong>l med sinnsli<strong>de</strong>ls<strong>er</strong> enn norske uførepensjonisten<br />
Levekår<br />
I levekårsund<strong>er</strong>søkelsen present<strong>er</strong>es ulike<br />
sid<strong>er</strong> ved levekårene blant innvandr<strong>er</strong>e<br />
fra åtte forskjellige ikke-vestlige land,<br />
sammenliknet med levekårene for nordmenn<br />
med samme ald<strong>er</strong>s-, kjønns- <strong>og</strong><br />
bostedsprofil som innvandr<strong>er</strong>ne. Innvandr<strong>er</strong>ne<br />
har gjennomgåen<strong>de</strong> lav<strong>er</strong>e utdanning<br />
enn nordmenn. An<strong>de</strong>len som <strong>er</strong><br />
sysselsatt, <strong>er</strong> <strong>og</strong>så langt lav<strong>er</strong>e. Det <strong>er</strong><br />
likele<strong>de</strong>s større forskjell mellom kjønnene<br />
med hensyn til an<strong>de</strong>len sysselsatte blant<br />
innvandr<strong>er</strong>ne enn blant nordmenn.<br />
Selv om utdanning bedr<strong>er</strong> jobbsjansene,<br />
<strong>er</strong> an<strong>de</strong>len sysselsatte likevel bety<strong>de</strong>lig<br />
større blant høyt utdanne<strong>de</strong> nordmenn<br />
enn blant høyt utdanne<strong>de</strong> innvandr<strong>er</strong>e.<br />
Til tross for <strong>de</strong>tte anfør<strong>er</strong> bare to av ti<br />
høyt utdanne<strong>de</strong> <strong>og</strong> arbeidsledige innvandr<strong>er</strong>e<br />
diskrimin<strong>er</strong>ing som forklaring<br />
på at <strong>de</strong> ikke <strong>er</strong> i arbeid.<br />
Innvandr<strong>er</strong>ne har langt lav<strong>er</strong>e disponibel<br />
husholdsinntekt pr. forbruksenhet enn<br />
nordmenn. I gjennomsnitt utgjør d<strong>er</strong>es<br />
disponible husholdsinntekt pr. forbruksenhet<br />
bare 58 prosent av nordmenns.<br />
Innvandr<strong>er</strong>nes beskjedne økonomiske<br />
ressurs<strong>er</strong> før<strong>er</strong> bl.a. til at <strong>de</strong> bor billig<strong>er</strong>e<br />
<strong>og</strong> trang<strong>er</strong>e enn nordmenn. De <strong>er</strong> oft<strong>er</strong>e<br />
leietak<strong>er</strong>e ell<strong>er</strong> borettslagsei<strong>er</strong>e <strong>og</strong> bor<br />
sjeldn<strong>er</strong>e i enebolig. Den grunnleggen<strong>de</strong><br />
standar<strong>de</strong>n i innvandr<strong>er</strong>nes bolig<strong>er</strong> <strong>er</strong><br />
imidl<strong>er</strong>tid ikke særlig dårlig<strong>er</strong>e enn i<br />
nordmenns bolig<strong>er</strong>.<br />
En av fem innvandr<strong>er</strong>e rapport<strong>er</strong><strong>er</strong> at <strong>de</strong><br />
har blitt diskrimin<strong>er</strong>t på boligmarke<strong>de</strong>t,<br />
en av sju at <strong>de</strong> har blitt plaget på jobben<br />
på grunn av sin innvandr<strong>er</strong>bakgrunn, <strong>og</strong><br />
en av fjorten at <strong>de</strong> har blitt utsatt for vold<br />
ell<strong>er</strong> alvorlige trusl<strong>er</strong>.<br />
Kriminalitet<br />
Av innvandr<strong>er</strong>e bosatt i <strong>Norge</strong> ble 2,4<br />
prosent siktet for et ell<strong>er</strong> fl<strong>er</strong>e lovbrudd i<br />
13
Change language