Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> i <strong>Norge</strong><br />
Uførepensjon<br />
De ald<strong>er</strong>sstandardis<strong>er</strong>te uførean<strong>de</strong>lene<br />
vis<strong>er</strong> at an<strong>de</strong>len uførepensjonist<strong>er</strong> <strong>er</strong><br />
lav<strong>er</strong>e blant innvandr<strong>er</strong>ne samlet enn<br />
blant nordmenn, selv når man tar hensyn<br />
til at innvandr<strong>er</strong>befolkningen <strong>er</strong> noe<br />
yngre enn <strong>de</strong>n norske. Dette s<strong>er</strong> vi <strong>og</strong>så<br />
av <strong>de</strong>n litt grov<strong>er</strong>e ald<strong>er</strong>sinn<strong>de</strong>lingen i<br />
tabell 9.1 <strong>og</strong> i <strong>de</strong>n 1-årige ald<strong>er</strong>sinn<strong>de</strong>lingen<br />
i figur 9.2. An<strong>de</strong>len uførepensjonist<strong>er</strong><br />
<strong>er</strong> lav<strong>er</strong>e blant innvandr<strong>er</strong>ne i alt enn<br />
blant nordmenn i alle ald<strong>er</strong>e <strong>og</strong> ald<strong>er</strong>sgrupp<strong>er</strong>.<br />
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> i ald<strong>er</strong>en 50-59 år<br />
fra Ost-Europa, Asia <strong>og</strong> Afrika har imidl<strong>er</strong>tid<br />
en høy<strong>er</strong>e an<strong>de</strong>l uførepensjonist<strong>er</strong><br />
enn nordmenn (tabell 9.1). Det har <strong>og</strong>så<br />
60-66-åringene fra Ost-Europa. Hele 48<br />
prosent av <strong>de</strong>m var uførepensjonist<strong>er</strong> i<br />
1992. Innvandr<strong>er</strong>ne fra Ungarn, <strong>de</strong>t<br />
tidlig<strong>er</strong>e Jugoslavia <strong>og</strong> fra Polen har høye<br />
uførean<strong>de</strong>l<strong>er</strong> i <strong>de</strong>nne ald<strong>er</strong>sgruppen.<br />
For å finne en forklaring på <strong>de</strong>n gjennomgåen<strong>de</strong><br />
lav<strong>er</strong>e an<strong>de</strong>len uførepensjonist<strong>er</strong><br />
blant innvandr<strong>er</strong>e i forhold til blant<br />
nordmenn, ville <strong>de</strong>t være naturlig å se på<br />
eventuelle forskjell<strong>er</strong> i helsetilstand <strong>og</strong><br />
arbeidstilknytning. Det å kunne få uførepensjon<br />
<strong>er</strong> som nevnt st<strong>er</strong>kt knyttet til<br />
krav om sykdom <strong>og</strong> tapt arbeidsinntekt<br />
på grunn av sykdommen, jf. innledningen.<br />
En slik analyse <strong>er</strong> imidl<strong>er</strong>tid ikke<br />
mulig ut fra <strong>de</strong>t mat<strong>er</strong>ialet <strong>de</strong>tte kapittelet<br />
bygg<strong>er</strong> på.<br />
9.5. Høyest an<strong>de</strong>l uførepensjonist<strong>er</strong><br />
blant innvandr<strong>er</strong>e som<br />
har bodd h<strong>er</strong> lenge<br />
Leng<strong>de</strong>n på opphol<strong>de</strong>t i <strong>Norge</strong> <strong>er</strong> ofte en<br />
viktig forklaringsfaktor når en und<strong>er</strong>søk<strong>er</strong><br />
innvandr<strong>er</strong>nes situasjon. Vi har all<strong>er</strong>e<strong>de</strong><br />
funnet at an<strong>de</strong>len uførepensjonist<strong>er</strong> blant<br />
innvandr<strong>er</strong>ne øk<strong>er</strong> med ald<strong>er</strong>en. Spørsmålet<br />
<strong>er</strong> om botida har en selvstendig<br />
innvirkning på uførean<strong>de</strong>len, ut ov<strong>er</strong> <strong>de</strong>t<br />
som øken<strong>de</strong> ald<strong>er</strong> før<strong>er</strong> med seg.<br />
Blant innvandr<strong>er</strong>ne som had<strong>de</strong> bodd h<strong>er</strong> i<br />
mindre enn fem år, var und<strong>er</strong> 1 prosent<br />
uførepensjonist<strong>er</strong> i 1992, mens 17 prosent<br />
av innvandr<strong>er</strong>ne som had<strong>de</strong> bodd<br />
h<strong>er</strong> i m<strong>er</strong> enn 24 år var uførepensjon<strong>er</strong>t.<br />
Stigen<strong>de</strong> botid gir imidl<strong>er</strong>tid <strong>og</strong>så høy<strong>er</strong>e<br />
an<strong>de</strong>l uførepensjonist<strong>er</strong> innenfor hv<strong>er</strong><br />
ald<strong>er</strong>sgruppe. I ald<strong>er</strong>sgruppene 16-29 år<br />
<strong>og</strong> 30-49 år stig<strong>er</strong> an<strong>de</strong>len uførepensjonist<strong>er</strong><br />
entydig med innvandr<strong>er</strong>nes botid.<br />
Også i ald<strong>er</strong>sgruppene 50-59 år <strong>og</strong> 60-66<br />
år var <strong>de</strong>t fl<strong>er</strong>e med uførepensjon blant<br />
<strong>de</strong>m som had<strong>de</strong> bodd lenge i <strong>Norge</strong> enn<br />
blant <strong>de</strong> nyankomne. Datamat<strong>er</strong>ialet si<strong>er</strong><br />
ikke noe nærm<strong>er</strong>e om årsaken til <strong>de</strong>nne<br />
sammenhengen mellom botid <strong>og</strong> uførepensjon.<br />
Én forklaring kan nok være så<br />
enkel som at <strong>de</strong>t for <strong>de</strong> fleste innvandr<strong>er</strong>e<br />
kreves tre års botid <strong>og</strong> en p<strong>er</strong>io<strong>de</strong> mied<br />
arbeidsinntekt før en kan bli uførepensjon<strong>er</strong>t.<br />
Det at an<strong>de</strong>len uførepensjonist<strong>er</strong><br />
stig<strong>er</strong> med botida, <strong>er</strong> da bare et<br />
uttrykk for at nivået naturlig nok nærm<strong>er</strong><br />
seg <strong>de</strong>t norske gjennomsnittet ett<strong>er</strong> hv<strong>er</strong>t<br />
som innvandr<strong>er</strong>ne blir integr<strong>er</strong>t. Men<br />
stig<strong>er</strong> uførean<strong>de</strong>len for st<strong>er</strong>kt, må <strong>de</strong>t<br />
letes ett<strong>er</strong> andre forklaring<strong>er</strong>.<br />
9.6. Høy<strong>er</strong>e an<strong>de</strong>l uførepensjonist<strong>er</strong><br />
blant kvinn<strong>er</strong> enn<br />
blant menn<br />
An<strong>de</strong>len uførepensjonist<strong>er</strong> <strong>er</strong> høy<strong>er</strong>e<br />
blant kvinn<strong>er</strong> enn blant menn bå<strong>de</strong> blant<br />
nordmenn <strong>og</strong> innvandr<strong>er</strong>e. Blant innvandr<strong>er</strong>e<br />
i alt, var 6 prosent av kvinnene<br />
<strong>og</strong> 4 prosent av mennene uførepensjon<strong>er</strong>t<br />
i 1992. Tilsvaren<strong>de</strong> tall for nordmenn var<br />
10 prosent for kvinn<strong>er</strong> <strong>og</strong> 7 prosent for<br />
menn (figur 9.2). An<strong>de</strong>len uførepensjonist<strong>er</strong><br />
blant kvinn<strong>er</strong> var <strong>og</strong>så høy<strong>er</strong>e enn<br />
blant menn for innvandr<strong>er</strong>e fra <strong>de</strong> fleste<br />
landgruppene, med unntak av Ost-Europa,<br />
Asia <strong>og</strong> Afrika d<strong>er</strong> an<strong>de</strong>len var <strong>de</strong>n<br />
samme blant menn <strong>og</strong> kvinn<strong>er</strong>. Blant<br />
vesteurope<strong>er</strong>ne var <strong>de</strong>t spesielt stor forskjell<br />
i an<strong>de</strong>l uførepensjonist<strong>er</strong> mellom<br />
159
Change language