Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB

Valgdeltakelse og stemmegivning Innvandrere i Norge
har ofte sitt utgangspunkt i en bestemt
sak4.
Direkte politisk aktivitet later til fi
være nokså lik for nordmenn og
utlendinger
Forskjellene er nokså store mellom ulike
typer aktivitet utenlandske statsborgere
har deltatt i. Mens 26 prosent har skrevet
under på opprop, er det bare 10 prosent
som har har tatt en sak opp i parti eller
fagforeningssammenheng (figur 12.1). 5
I forhold til nordmenn, er det først og
fremst spørsmålet om man har tatt kontakt
med lokalpolitiker, som skiller seg ut
med ulik svarprosent. For de øvrige er det
slående at aktiviteten later til å være
svært lik. På fire av fem former for politisk
aktivitet deltar utenlandske statsborgere
så godt som like hyppig som norske
statsborgere, trass i at valgdeltakelsen er
over 20 prosentpoeng lavere. De som har
deltatt i valget, har ikke uventet større
tendens til å være mer politisk aktive enn
de som ikke har stemt (figur 12.2). Dette
gjelder for alle former for direkte aktivitet.
Likevel er kanskje det mest bemerkelsesverdige
at de som ikke har stemt, har
såvidt høy direkte deltakelse i forhold til
de som har valgt å gi sin stemme ved
lokalvalget. En kan stille spørsmål om
disse personene bevisst har valgt andre
arenaer enn valgdeltakelse som uttrykk
for sin politiske interesse.
For ikke-vestlige kan direkte politisk
aktivitet være et alternativ til
valgdeltakelse
En måte å måle omfanget av direkte
deltakelse på er å se de ulike formene for
deltakelse under ett. Det konstrueres en
indeks der ikke-deltakelse gis verdien 0
og én form for deltakelse gis verdien 1 og
så videre opp til 5. De fleste har ikke
deltatt i noen form for direkte aksjon, og
svært få har deltatt i mer enn to av disse
politiske uttrykksformene. Sammenlignet
med nordmenn er handlingsmønsteret
slående likt, særlig med tanke på at valgdeltakelsen
blant utenlandske statsborgere
er såvidt lav.
Sammenhengen mellom valgdeltakelse og
sammenlagt direkte deltakelse viser seg å
være svært ulik for de ulike grupper
utenlandske statsborgere, inndelt etter
nasjonalitet og kjønn. Overraskende nok
har ikke-vestlige menn og kvinner med
mer enn tre former for direkte deltakelse
nokså lav valgdeltakelse. Vestlige kvinner
med høy direkte deltakelse ligger over de
andre gruppene. Dette resultatet antyder
at det er blant de ikke-vestlige at direkte
politisk aktivitet kan oppfattes som et
alternativ, og ikke et supplement til valgdeltakelse.
12.4. Partistemmegivning
De tre største partiene blant utenlandske
statsborgere er Arbeiderpartiet, Høyre og
Sosialistisk Venstreparti (tabell 12.5).
Forskjellene er størst mellom utenlandske
statsborgere og alle stemmeberettigede
når det gjelder Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti. At differansen er størst
når det gjelder Senterpartiet, er kanskje
ikke overraskende tatt i betraktning av at
partiet er det mest typiske utkantpartiet
med støttepunkter i deler av landet der få
4 Spørsmålene som er stilt, er om man i løpet av de siste fire Arene har forsøkt å påvirke en sak i kommunestyret
eller fylkestinget ved å: "Skrive under på opprop, underskriftskampanje?", "Delta i aksjon,
protestmøte, demonstrasjon?", "Ta opp saken i parti, fagforening eller annen organisasjon?", "Henvende
deg til kommune- eller fylkesadministrasjon?", "Ta kontakt med lokal politiker?"
Disse spørsmålene er også stilt i "Lokalvalgsundersøkelsen 1995", og det er dermed en mulighet for
direkte sammenlikning mellom hele elektoratet og utenlandske statsborgere når det gjelder det vi kan
kalle direkte aktivitet.
206