Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Utdanning<br />
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> i <strong>Norge</strong><br />
<strong>Norge</strong> <strong>og</strong> Begge "Konfutsianske<br />
Begge annet fra land" <strong>Norge</strong> Begge<br />
fra industri- annet (Vietnam <strong>og</strong> fra<br />
Fag <strong>Norge</strong> land i-land m.m.) u-land u-land<br />
3,27 Norsk 3,40 (4762) (30) 3,45 (197)<br />
3,35 (17) 3,28 (40) 3,07 (63)<br />
Matte 3,26 (5135) 3,28 (214)<br />
Engelsk 3,30 (4823) 3,41 (200)<br />
Snitt av <strong>de</strong> tre<br />
karakt<strong>er</strong>ene 3,32 (4435) 3,36 (185)<br />
' Antall elev<strong>er</strong> i parentes<br />
Kil<strong>de</strong>: Lauglo 1996.<br />
3,25 (40) 3,44 (16) 3,27 (44) 2,97 (69)<br />
3,55 (33) 3,06 (16) 3,39 (41) 3,11 (63)<br />
3,40 (29) 3,27 (15) 3,29 (39) 3,04 (58)<br />
store språkproblem<strong>er</strong> at <strong>de</strong> ikke var i<br />
stand til å besvare spørsmålene i und<strong>er</strong>søkelsen.<br />
Det <strong>er</strong> imidl<strong>er</strong>tid ingen grunn til å<br />
tro at kvaliteten på svarene skulle vari<strong>er</strong>e<br />
med foreldrenes fø<strong>de</strong>land.<br />
Hovedkonklusjonen i und<strong>er</strong>søkelsen <strong>er</strong><br />
ikke uventet at elev<strong>er</strong> med innvandr<strong>er</strong>bakgrunn<br />
framstår som en svært het<strong>er</strong><strong>og</strong>en<br />
gruppe <strong>hva</strong> skoleprestasjon<strong>er</strong> angår.<br />
Sammenhengen mellom foreldrenes<br />
fø<strong>de</strong>land <strong>og</strong> elevenes skoleprestasjon<strong>er</strong> <strong>er</strong><br />
meget svak. De største forskjellene ble<br />
registr<strong>er</strong>t for norskfaget. Elev<strong>er</strong> med<br />
begge foreldre fra u-land har et noe<br />
lav<strong>er</strong>e karakt<strong>er</strong>nivå enn andre elev<strong>er</strong>.<br />
Dette gjeld<strong>er</strong> ikke for barn med foreldre<br />
som komm<strong>er</strong> fra Vietnam. Andre forhold<br />
ved elevenes sosiale <strong>og</strong> kulturelle<br />
bakgrunn s<strong>er</strong> ut til å ha større betydning<br />
for skoleprestasjonene. Ikke minst spill<strong>er</strong><br />
foreldrenes utdanningsnivå inn. Elev<strong>er</strong><br />
som har foreldre med høy utdanning, får<br />
bedre karakt<strong>er</strong><strong>er</strong> enn andre. Og i <strong>de</strong>nne<br />
gruppen <strong>er</strong> <strong>de</strong>t relativt få som har foreldre<br />
med u-landsbakgrunn. Innvandr<strong>er</strong>barn<br />
som gruppe <strong>er</strong> ikke tap<strong>er</strong>e i skolesystemet.<br />
I likhet med "n6rske" elev<strong>er</strong> <strong>er</strong><br />
<strong>de</strong>t andre kjennetegn som betyr m<strong>er</strong> for<br />
skoleprestasjonene.<br />
En annen und<strong>er</strong>søkelse blant 1 263 elev<strong>er</strong><br />
som avsluttet grunnskolen i 1993/94<br />
konklud<strong>er</strong>te med at elev<strong>er</strong> som had<strong>de</strong><br />
foreldre som var født i Pakistan, Tyrkia,<br />
ell<strong>er</strong> Iran fikk svak<strong>er</strong>e resultat<strong>er</strong> enn<br />
landsgjennomsnittet i matematikk <strong>og</strong><br />
norsk (Engen, Kuldbrandstad <strong>og</strong> Sand<br />
Bryni i Lauglo 1996). Ungdom som had<strong>de</strong><br />
foreldre fra Vietnam, gjor<strong>de</strong> <strong>de</strong>t <strong>og</strong>så<br />
dårlig<strong>er</strong>e enn gjennomsnittet i norsk,<br />
men ikke i matematikk.<br />
5.10. Oppsumm<strong>er</strong>ing<br />
Det <strong>er</strong> ikke mulig å trekke gen<strong>er</strong>elle<br />
konklusjon<strong>er</strong> om innvandr<strong>er</strong>nes utdanningsnivå,<br />
ell<strong>er</strong> om d<strong>er</strong>es tilegnelse av<br />
formell kunnskap gjennom <strong>de</strong>t norske<br />
utdanningssystemet, da utdanningsnivå<br />
<strong>og</strong> bruken av <strong>de</strong>t norske utdanningssystemet<br />
vari<strong>er</strong><strong>er</strong> svært mye med fø<strong>de</strong>land. Vi<br />
har sett at utdanningsnivået blant <strong>de</strong>n<br />
<strong>de</strong>len av befolkningen som <strong>er</strong> født i vestlige<br />
land til <strong>de</strong>ls <strong>er</strong> langt høy<strong>er</strong>e enn for<br />
norskfødte, mens nivået <strong>er</strong> lav<strong>er</strong>e for<br />
andre innvandr<strong>er</strong>grupp<strong>er</strong>. Et hovedproblem<br />
<strong>er</strong> imidl<strong>er</strong>tid manglen<strong>de</strong> opplysning<strong>er</strong><br />
om utdanningsnivå for mange innvandr<strong>er</strong>e,<br />
<strong>og</strong> spesielt gjeld<strong>er</strong> <strong>de</strong>t innvandr<strong>er</strong>e<br />
fra enkelte land i Ost-Europa <strong>og</strong> <strong>de</strong>n<br />
tredje v<strong>er</strong><strong>de</strong>n. I 1998 vil Statistisk sentralbyrå<br />
gjennomføre en ny stor skjema-<br />
108
Change language