Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB

Innvandrere i Norge Innvandrerbefolkningens demografi
Innvandrere fra de to landene er imidlertid
bosatt på vidt forskjellige steder i
byen. Mens indere bor i indre øst og i de
nye og gamle drabantbyene, er franskmenn
bosatt i indre og ytre vest.
Hvor bor innvandrerne anno 1995?
Figur 4.21 viser andelen vestlige og ikkevestlige
innvandrere i Oslos bydeler i
1995. I alt i Oslo er andelen ikke-vestlige
innvandrere 11,5 prosent (på landsbasis
3,1 prosent). De største andelene befinner
seg i indre øst og de nye drabantbyene
i nordøst og sør. Gamle Oslo og
Grünerløkka/Sofienberg i indre øst har
henholdsvis 31,6 og 23,8 prosent ikkevestlige
innvandrere, deretter følger de
nye drabantbyene Søndre Nordstrand,
Romsås, Stovner, Furuset og Hellerud.
Vestlige innvandrere har et annet bosettingsmønster
enn de ikke-vestlige innvandrerne.
I alt er 3,9 prosent av byens
innbyggere vestlige innvandrere (på
landsbasis 1,9 prosent). Bygdøy/Frogner i
indre vest har den høyeste andelen med
7,7 prosent. Vestlige innvandrere er
gjennomgående godt økonomisk stilt, til
dels bedre enn nordmenn.
Er det innvandrerghettoer i Oslo?
Jo lenger ned en går i oppdeling av byen,
jo lettere er det å finne områder med
høye andeler innvandrere. I enkelte
grunnkretser/roder (deler av en bydel)
kan innvandrerandelen unntaksvis nå
opp i 50 prosent. Det forekommer f.eks. i
Gamle Oslo, Grünerløkka/Sofienberg og
Søndre Nordstrand. I Stovner og Furuset
er det kretser med over 30 prosent innvandrere.
Det er tegn til at flere ikke-vestlige innvandrere
flyttet inn enn ut av disse omrAdene
og at flere nordmenn flyttet ut enn
inn i tiden 1988-1993. I de innvandrertette
områdene i Gamle Oslo gjaldt dette
først og fremst nordmenn med førskolebarn.
Likevel er det neppe rimelig å kalle noen
av de innvandrertette områdene for
"ghettoer". Ghetto kan defineres som et
slumpreget byområde der én bestemt
etnisk eller kulturell minoritet er i flertall.
Det er i dag ingen kretser i byen der den
mest tallrike innvandrergruppen, pakistanere,
er i flertall.
Likevel tilpasning til norsk
bomonster
Selv om bokonsentrasjonen har økt fra
1988 til i dag blant ikke-vestlige innvandrere
i Oslo, foreligger det også tegn til at
innvandrere med tida tilpasser seg et
norsk bomønster.
En analyse av flyttingen mellom grupper
av bydeler i tidsrommet 1988-1993 viser
f.eks. at det gikk en netto flyttestrøm av
ikke-vestlige innvandrere fra indre øst til
de nye drabantbyene (tabell 4.9). Av
ikke-vestlige innvandrere som bodde i en
annen bydelsgruppe i 1993 enn i 1988,
var det 12,8 prosent (865 personer) som
flyttet fra indre ost til de nye drabantbyene,
mens 7,9 prosent (535 personer)
flyttet motsatt vei. Likeledes gikk det en
betydelig nettostrøm av ikke-vestlige
innvandrere fra indre øst til de gamle
drabantbyene.
Selv om dette må antas delvis å henge
sammen med endringer i familiesyklusen,
representerer det også en form for sosial
mobilitet og levekårsforbedring. Befolkningen
rapporterer gjennomgående færre
levekårsulemper i de nye drabantbyene
enn i indre øst (Barstad 1997).
Tilsvarende er innvandrere som har tatt
norsk statsborgerskap, mindre tilbøyelige
til å bo i indre øst og mer tilbøyelige til å
bo i drabantbyer som Søndre Nordstrand,
89