Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB

Innvandrerbefolkningens demografi Innvandrere i Norge
10 år tilbake). I befolkningsstatistikken
kan en altså se bort fra noen EOS-effekt
så langt. 3
Til sammenligning: Norske statsborgeres
flyttinger
Det foregår en viss utvandring av norske
statsborgere som blir værende i utlandet
til sin død, og motsatt Wes det norske
statsborgere i utlandet som flytter med
familien til Norge. Men for de fleste
norske flyttere er innflyttingene bare et
resultat av utflyttinger som de har foretatt
noen år i forveien. I tida fram til
1987 gikk inn- og utflyttinger av norske
statsborgere omtrent opp i opp, på et
nivå på rundt 7 000 i hver retning. De
tre påfølgende årene, og særlig i 1989,
drog imidlertid mange nordmenn til
Sverige, og den gamle likevekten ble
dermed forstyrret. Fra 1991 ble det igjen
en viss balanse mellom inn- og utflyttinger
for norske statsborgere, men nå
med en liten overvekt av innflyttinger på
grunn av hjemvendte Sverige-farere.
Gjennomsnittsnivået på innflyttinger av
norske statsborgere lå fra 1991 på 9 800,
og de bidrog dermed med sin del for å gi
relativt Wye innvandringstall disse årene.
Innvandringsgrunner
Det finnes ikke noe enkelt svar på hvorfor
folk fra andre land har kommet til Norge
opp gjennom tida, og i alle fall er det
vanskelig å belyse dette spørsmålet med
statistikk. Det vi vet er at arbeid alltid har
vært en viktig grunn for flytting, enten
det gjaldt spesielle fagfolk, ufaglært
arbeidskraft eller handel og næringsvirksomhet
ellers. Med slik kontakt har
det fulgt flyttinger avfarniliegrunner,
enten ved at nordmenn har tatt med seg
ektefeller og barn de har fått i utlandet,
eller at innvandrere har tatt med seg eller
hentet inn familie. I tidligere tider var
utdanning og flukt som grunner for innvandring
til Norge ikke særlig utbredt, og
heller ikke adopsjon.
Da innvandringen til Norge skjøt fart på
slutten av 1960-tallet, gjaldt det først og
fremst arbeidsinnvandring av ufaglært
arbeidskraft. I 1975 ble det satt en stopp
for denne typen innvandring, og familieinnvandring
med tilknytning til dem som
kom for 1975 tok over. Samtidig kom
oljevirksomheten i gang med dens behov
for fagfolk, og det oppstod etter hvert
flere flyktningskapende situasjoner rundt
om i verden som fikk betydning for innvandringen
til Norge.
Det er ikke foretatt egne intervjuundersøkelser
om innvandringsgrunner, men for
årene 1990-1993 er det brukt data fra
utlendingsforvaltningen til å skille ut
noen hovedgrunner til innvandring. På
grunn av begrensninger i dette datagrunnlaget
får vi ikke vite noe om de
innflyttende nordiske statsborgerne.
Av ikke-nordiske statsborgere som flyttet
til Norge for forste gang i tidsrommet
1990-1993, kom om lag halvparten som
flyktninger eller som flyktningers familiemedlemmer
(Statistisk sentralbyrå
1995a). I 1993 kom det nesten 11 000
personer av fluktgrunner, mens tilsvarende
tall for hvert av de tre foregående
årene lå rundt 6 000.
Vel en firedel av innflyttingene skyldtes
familiegrunner som ikke hadde med flukt
å gjøre. Minst 35 prosent av denne innflyttingen
igjen (1 200-1 300 personer
årlig) skyldtes at de utenlandske statsborgerne
var blitt i familie med en norskfødt
ved adopsjon eller ekteskap.
9 prosent av de ikke-nordiske innvandrerne
som kom 1990-1993 fikk opphold
på grunn av arbeid og 8 prosent på grunn
3 Flyttemønsteret for undergrupper som f.eks. pensjonistene er imidlertid ikke studert.
46