Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB

Innvandrere i Norge Innvandrerbefolkningens demografi
for innflyttere eller fødte i Norge etter
dette året bruker vi den første datoen for
opphold i Norge for å regne ut botida. At
et lite mindretall har hatt utenlandsopphold
i mellomtida ser vi bort fra her.
Botidsmønsteret til grupper av innvandrere
som er bosatt i Norge i dag er avhengig
av når de fleste innvandrerne
kom, av andelen som har reist ut igjen
(eller falt fra på grunn av dødsfall), og av
om de som har flyttet ut, har hatt kort
eller lang botid. Hvis utflytterne til enhver
tid stort sett er de samme personene
som nylig har flyttet inn, vil botida til
mer bofaste personer bare øke etter hvert
som årene går. Men om de som har bodd
her lengst flytter først, vil den gjennomsnittlige
botida til den aktuelle gruppa
aldri bli særlig lang.
Det at innvandringen til Norge kom opp
på et høyere nivå rundt 1970, og dessuten
økte vesentlig i 1986 og årene som
fulgte, innebærer at mange av de bosatte
førstegenerasjonsinnvandrerne må ha
kommet etter disse tidspunktene. Samtidig
vet vi også at utskiftningen av innvandrere
fra vestlige land har vært større
enn den har vært blant ikke-vestlige
innvandrere, og det bør trekke botida ned
for de vestlige.
Det tallene for botida til førstegenerasjonsinnvandrere
uten norsk bakgrunn
viser, er at halvparten av dem har bodd i
Norge i 8,4 år eller mindre (dette målet
kalles median botid). Så mange som en
tredel eller 61 700 har vært her kortere
tid enn 5 år. Det typiske for innvandrerne
som bor her i landet på ethvert tidspunkt,
er at de er nokså ferske som innbyggere i
Norge. Men blant innvandrerne er det
også en viss del (12 prosent eller 23 500
personer) som har ei botid på minst 30
år. Vi får altså et bilde av temmelig stor
spredning i innvandrernes botid.
Halvparten av de vestlige innvandrerne
har bodd i Norge i 16 år (dvs. siden
1979), mens tilsvarende tall for de
ikke-vestlige er 7 år (dvs. siden 1988).
Den gruppa som framkommer med lengst
median botid er ungarerne, der flertallet
kom like etter oppstanden i 1956. Ellers
har innvandrerne fra Østerrike, 'Iyskland,
Danmark og Sveits gjennomgående vært
her svært lenge (halvparten rundt 20 år
eller mer). Andre vesteuropeere kommer
like etter. Av grupper fra tredje verden er
det pakistanerne og inderne som har vært
lengst i Norge, med en median botid på
vel 12 år. Halvparten av dem som tilhører
disse to nasjonalitetsgruppene kom altså
for 1983.
Chilenerne og vietnameserne skulle en
tro også kom i samme kategori, i og med
at de første flyktningene begynte å
komme allerede i begynnelsen eller midten
av 1970-årene. Disse to gruppene har
imidlertid like kort botid som nyere
flyktninggrupper har. Halvparten av
vietnameserne og chilenerne har kommet
til Norge etter 1987. For vietnameserne
er det familiegjenforeninger som har
pågått helt til i dag som har holdt botida
for gruppa nede, og for chilenernes vedkommende
var det en asylsøkertopp
våren 1987 som har gitt dette resultatet.
Fire store grupper med spesielt kort tid i
Norge er bosniere, jugoslaver, irakere og
somaliere. De er 90-tallets innvandrergrupper.
For en god del nasjonalitetsgrupper er det
klare kjønnsforskjeller i botida. Mens
median botid for pakistanske menn er 18
år (dvs. innvandret i 1977), har kvinnene
bodd her bare i 11 år. For de fleste andre
grupper fra tredje verden er mønsteret
det samme, men forskjellene er mindre.
63