Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB

Innvandrerbefolkningens demografi Innvandrere i Norge
normativt eller moralsk spørsmål. Å
unngå visaproblemer var for tyrkerne i
Sverige den mest utbredte grunnen for å
skifte, etterfulgt av et ønske om å trygge
barnas framtid og å kunne stemme.
Overgang til norsk statsborgerskap kan i
hovedsak tolkes som en intensjon om
varig opphold, selv om enkelte har valgt
å få et bedre pass for en eventuell framtidig
flytting til et annet vestlig land. Av de
som har utvandret etter å ha fått norsk
statsborgerskap, er det flest pakistanere
(600), men de har neppe hatt videreflytting
til tredjeland som hovedmotiv.
4.1.8. Innvandrergruppers vekst
medregnet ektefeller og
barn
Ei gruppe av innflyttere et år kan i de
etterfølgende årene bli til ei større gruppe
ved familiegjenforening eller -etablering,
og ved barnefødsler. Gruppa kan også
bli redusert i størrelse på grunn av utvandring
og dødsfall. Hvordan dette har
artet seg for ulike nasjonalitetsgrupper
kan studeres for det enkelte innflyttingskull.
I et år som 1975 kom det 9 600 førstegangsinnflyttere
til Norge. Fram til og
med 1995 hadde 1 200 av dem giftet seg
med innvandrere som kom etter 1975. I
samme 20-årsperiode fikk 1975-kullet
3 300 barn i Norge sammen med andre
innvandrere (og dessuten 2 900 barn
sammen med ikke-innvandrere). Medregnet
innvandrede ektefeller og norskfødte
barn med to innvandrerforeldre vokste
altså de opprinnelig 9 600 personene til
minst 14 000 i løpet av 20 år. Men avgangen
i løpet av perioden var også betydelig,
så 1. januar 1996 var bare halvparten
av de 14 000 fortsatt bosatt i Norge (altså
7 000 personer). Selv med familiesupplering
utgjorde 1975-kullet ved
inngangen til 1996 bare nær tre firedeler
av de opprinnelige innflytterne.
Antallsutviklingen for de ulike nasjonalitetsgruppene
er imidlertid nokså forskjellig.
De 1 700 innvandrerne fra Nord-
Amerika/Oseania var 20 år seinere redusert
til ei gruppe på bare 173 personer
eller 10 prosent, selv om en altså tar med
ektefeller og barn (200 barn som de fikk
med ikke-innvandrere er da ikke medregnet).
De nordiske og vesteuropeiske
innvandrerne var etter 20 år redusert til
ei gruppe på 30 prosent av det opprinnelige
1975-kullet, mens tilsvarende andel
for østeuropeerne var 83 prosent. For de
2 500 1975-innvandrerne fra tredje verden
var utviklingen annerledes, for de var
blitt dobbelt så mange 1. januar 1996.
Den største enkeltnasjonaliteten av disse
var pakistanerne, der de 1 100 personene
i 1975-kullet var blitt tre ganger så
mange (3 200) pr. 1. januar 1996 når en
regner med supplering av ektefeller og
barn. Den indiske og tyrkiske gruppa ble
fordoblet i samme periode.
Velger en å studere 1978-kullet får en det
samme bildet. I tillegg til pakistanerne
har marokkanerne og vietnameserne som
kom det året blitt en god del flere fram til
1996.
4.1.9. Innvandrernes andel av
folketilveksten i Norge
En befolkning vokser når det er flere
fødsler og innvandringer enn dødsfall og
utvandringer. I et år som 1995 vokste
innvandrerbefolkningen med 8 700 etter
at til sammen 10 800 utvandringer og
dødsfall var blitt erstattet av 16 300
innvandringer og 3 300 fødsler. I det
samme året vokste befolkningen i Norge
med 21 500 personer, så innvandrerbefolkningen
stod dermed for 41 prosent
av den samlede befolkningsveksten i
60