Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> i <strong>Norge</strong> Innvandr<strong>er</strong>befolkningens <strong>de</strong>m<strong>og</strong>rafi<br />
En for<strong>de</strong>ling av p<strong>er</strong>son<strong>er</strong> (ikke famili<strong>er</strong>)<br />
ett<strong>er</strong> familietype, vis<strong>er</strong> en m<strong>er</strong>kbart stare<br />
an<strong>de</strong>l enslige blantførstegen<strong>er</strong>asjonsinnvandr<strong>er</strong>ne<br />
enn i resten av befolkningen.<br />
Men tar en innvandr<strong>er</strong>nes ett<strong>er</strong>komm<strong>er</strong>e<br />
med i b<strong>er</strong>egningene (andregen<strong>er</strong>asjonsinnvandr<strong>er</strong>ne<br />
pluss halvparten av barna<br />
med én innvandr<strong>er</strong>foreld<strong>er</strong>), blir for<strong>de</strong>lingen<br />
på familietype i hovedsak <strong>de</strong>n samme<br />
som for resten av befolkningen. Men på<br />
grunn av ald<strong>er</strong>sfor<strong>de</strong>lingen, <strong>og</strong> lav<strong>er</strong>e<br />
barnløshet blant innvandr<strong>er</strong>e fra ikkevestlige<br />
land, <strong>er</strong> <strong>de</strong>t en litt større an<strong>de</strong>l<br />
innvandr<strong>er</strong>e som lev<strong>er</strong> i familietype ektepar<br />
med barn (<strong>og</strong> tilsvaren<strong>de</strong> færre i<br />
familietypen ektepar uten barn) enn i <strong>de</strong>n<br />
norske befolkningen.<br />
Sambo<strong>er</strong>skap (med felles barn) finn<strong>er</strong> vi<br />
hovedsakelig bare blant nordiske førstegen<strong>er</strong>asjonsinnvandr<strong>er</strong>e<br />
(15 prosent av<br />
alle som lev<strong>er</strong> i partyp<strong>er</strong> med barn).<br />
Nordbo<strong>er</strong>nes særstilling <strong>er</strong> først <strong>og</strong> fremst<br />
en avspeiling av samlivsmønstrene i <strong>de</strong><br />
nordiske land, men <strong>de</strong>t at inngåelse av<br />
sambo<strong>er</strong>skap ikke har gitt grunnlag for<br />
oppholdstillatelse for ikke-nordiske statsborg<strong>er</strong>e,<br />
<strong>er</strong> <strong>og</strong>så et forklaringsmoment.<br />
Blant innvandr<strong>er</strong>ne fra Pakistan <strong>er</strong> <strong>de</strong>t<br />
nesten ingen som lev<strong>er</strong> i sambo<strong>er</strong>skap.<br />
Av spesiell int<strong>er</strong>esse <strong>er</strong> barns familieforhold.<br />
For å unngå at utvekslingsstu<strong>de</strong>nt<strong>er</strong><br />
o.l. i 16-1 7-årsald<strong>er</strong>en virk<strong>er</strong> for mye inn<br />
på statistikken, medregnes h<strong>er</strong> bare barn<br />
opp til 15 år. Av <strong>de</strong> barna som <strong>er</strong> innvandret<br />
fra Somalia lev<strong>er</strong> halvparten<br />
sammen med bare én av foreldrene (i <strong>de</strong><br />
fleste tilfellene mor). Det samme <strong>er</strong> tilfelle<br />
for ov<strong>er</strong> 30 prosent av barn som <strong>er</strong><br />
kommet fra Chile, Sv<strong>er</strong>ige <strong>og</strong> Iran. Særlig<br />
for <strong>de</strong> somaliske barnas vedkommen<strong>de</strong> <strong>er</strong><br />
årsaken flukt, mens svenske barn <strong>er</strong> i<br />
samme situasjon av andre grunn<strong>er</strong>.<br />
4.3. Bosettingsmønst<strong>er</strong> <strong>og</strong> innenlandsk<br />
flytting<br />
I <strong>de</strong>tte kapittelet spør vi om hvor i lan<strong>de</strong>t<br />
innvandr<strong>er</strong>ne bod<strong>de</strong> ved inngangen til<br />
1996, <strong>og</strong> om <strong>de</strong>t skj<strong>er</strong> endring<strong>er</strong> i bosettingsmønst<strong>er</strong>et<br />
d<strong>er</strong>es. Det skal <strong>og</strong>så bli<br />
gitt svar på om innvandringen virk<strong>er</strong><br />
sentralis<strong>er</strong>en<strong>de</strong>, ell<strong>er</strong> om <strong>de</strong>n tv<strong>er</strong>t i mot<br />
styrk<strong>er</strong> bosettingen i distriktene. Før vi<br />
s<strong>er</strong> nærm<strong>er</strong>e på endringene, skal situasjonen<br />
present<strong>er</strong>es slik <strong>de</strong>n <strong>er</strong> i dag.<br />
I <strong>de</strong>nne sammenhengen <strong>er</strong> vi opptatt av<br />
innvandr<strong>er</strong>ne som befolkningsgruppe, <strong>og</strong><br />
tar d<strong>er</strong>for med andregen<strong>er</strong>asjonsinnvandr<strong>er</strong>ne.<br />
De <strong>er</strong> jo i ov<strong>er</strong>veien<strong>de</strong> grad ennå<br />
hjemmeboen<strong>de</strong> barn, <strong>og</strong> forventes å ha<br />
omtrent <strong>de</strong>t samme bosettingsmønst<strong>er</strong>et<br />
som foreldregen<strong>er</strong>asjonen.<br />
4.3.1. Bosettingsmonst<strong>er</strong>et i dag<br />
Med bosettingsmønst<strong>er</strong> tenk<strong>er</strong> vi h<strong>er</strong><br />
bå<strong>de</strong> på hvilken <strong>de</strong>l av lan<strong>de</strong>t innvandr<strong>er</strong>ne<br />
bor i, hvilke enkeltkommun<strong>er</strong> <strong>de</strong>t<br />
<strong>er</strong> mange innvandr<strong>er</strong>e i, <strong>og</strong> hvor sentralt<br />
<strong>de</strong> <strong>er</strong> bosatt (altså om <strong>de</strong> bor nær<br />
befolkningskonsentrasjon<strong>er</strong> ell<strong>er</strong> ikke).<br />
Uavhengig av bosted kan <strong>de</strong> enkelte<br />
innvandr<strong>er</strong>gruppene hol<strong>de</strong> seg samlet<br />
ell<strong>er</strong> være spredt, <strong>og</strong> gra<strong>de</strong>n av konsentrasjon<br />
(hopning) belyses <strong>og</strong>så i <strong>de</strong>tte<br />
avsnittet. Konsentrasjon på et lavt ge<strong>og</strong>rafisk<br />
nivå blir behandlet i et eget avsnitt<br />
om bokonsentrasjon i Oslo.<br />
En kan anta at <strong>de</strong>t ste<strong>de</strong>t hvor <strong>de</strong>n enkelte<br />
innvandr<strong>er</strong> bor har en viss sammenheng<br />
med hvor p<strong>er</strong>sonen først bosatte seg<br />
i <strong>Norge</strong> (ell<strong>er</strong> for ett<strong>er</strong>komm<strong>er</strong>nes vedkommen<strong>de</strong><br />
hvor <strong>de</strong> ble født), noe som<br />
igjen heng<strong>er</strong> sammen med årsaken til<br />
innvandringen. Arbeidsinnvandringen vil<br />
gå til <strong>de</strong> ste<strong>de</strong>ne hvor <strong>de</strong>t <strong>er</strong> ledige arbeidsplass<strong>er</strong>,<br />
utdanningsinnvandring til<br />
skolekommun<strong>er</strong>, flyktninginnvandring til<br />
utpekte mottakskommun<strong>er</strong>, <strong>og</strong> familie-<br />
77
Change language