Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Valg<strong>de</strong>ltakelse <strong>og</strong> stemmegivning<br />
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> i <strong>Norge</strong><br />
. tibti<br />
Botid - 5 år 6-10 år 11-15 år 16-20 år 21-25år 26 + år<br />
Blitt norske statsborg<strong>er</strong>e 32 47 45 53 53 69<br />
Utenlandske statsborg<strong>er</strong>e 29 35 44 46 48 52<br />
Diff<strong>er</strong>anse i prosent 3 12 1 7 5 17<br />
andre ord en svært viktig faktor <strong>og</strong>så for<br />
<strong>de</strong>m som har blitt norske statsborg<strong>er</strong>e.<br />
Botid betyr mest for norske statsborg<strong>er</strong>e<br />
med utenlandsk bakgrunn<br />
Sammenhengen mellom botid <strong>og</strong> valg<strong>de</strong>ltakelse<br />
blant <strong>de</strong>m som har blitt norske<br />
statsborg<strong>er</strong>e, <strong>er</strong> markant. Til sammenligning<br />
s<strong>er</strong> vi at blant <strong>de</strong>m som frem<strong>de</strong>les <strong>er</strong><br />
utenlandske statsborg<strong>er</strong>e, har botid ikke<br />
like stor effekt på valg<strong>de</strong>ltakelsen. Diff<strong>er</strong>ansen<br />
vari<strong>er</strong><strong>er</strong> mye, avhengig av hvor<br />
lang botid velg<strong>er</strong>ne har hatt (tabell 12.4).<br />
Størst forskjell finn<strong>er</strong> vi blant <strong>de</strong>m som<br />
har bodd i <strong>Norge</strong> lengst (17 prosentpoeng).<br />
Det <strong>er</strong> stor variasjon i valg<strong>de</strong>ltakelsen<br />
ett<strong>er</strong> botid <strong>og</strong> nåværen<strong>de</strong> <strong>og</strong> tidlig<strong>er</strong>e<br />
statsborg<strong>er</strong>skap. Norske statsborg<strong>er</strong>e med<br />
vestlig bakgrunn start<strong>er</strong> på et mye høy<strong>er</strong>e<br />
<strong>de</strong>ltakelsesnivå enn vestlige utenlandske<br />
statsborg<strong>er</strong>e (47 prosent). Men <strong>de</strong>n<br />
høyeste valg<strong>de</strong>ltakelsen oppnår norske<br />
statsborg<strong>er</strong>e med ikke-vestlig bakgrunn<br />
<strong>og</strong> med ov<strong>er</strong> 26-års botid (73 prosent).<br />
Denne gruppen har <strong>og</strong>så <strong>de</strong>n største<br />
diff<strong>er</strong>ansen mellom høyest <strong>og</strong> lavest<br />
<strong>de</strong>ltakelse (28 prosentpoeng).<br />
Viktigste grunn til ikke å stemme:<br />
'Visste ikke <strong>hva</strong> partiene stod for"<br />
I 1991 var <strong>de</strong> to viktigste årsakene til ikke<br />
å ha avlagt stemme enten at man ikke<br />
had<strong>de</strong> anledning til å stemme ell<strong>er</strong> ikke<br />
visste <strong>hva</strong> partiene stod for. Dette <strong>er</strong><br />
frem<strong>de</strong>les <strong>de</strong> to viktigste grunnene til at<br />
man ikke har stemt. I likhet med 1991 <strong>er</strong><br />
alt<strong>er</strong>nativet "Er gen<strong>er</strong>elt ikke int<strong>er</strong>ess<strong>er</strong>t i<br />
politikk" oppgitt som <strong>de</strong>n tredje viktigste<br />
grunn til ikke-<strong>de</strong>ltaking. Svarene gir liten<br />
grunn til å hev<strong>de</strong> at <strong>de</strong>t <strong>er</strong> politisk kynisme<br />
som gjør at utenlandske statsborg<strong>er</strong>e<br />
ikke avgir stemme. Det <strong>er</strong> riktignok en<br />
<strong>de</strong>l som svar<strong>er</strong> at <strong>de</strong> gen<strong>er</strong>elt ikke <strong>er</strong><br />
int<strong>er</strong>ess<strong>er</strong>t i politikk (15 prosent). Men på<br />
<strong>de</strong>n andre si<strong>de</strong>n <strong>er</strong> an<strong>de</strong>len som har svart<br />
at d<strong>er</strong>es stemme ikke gjør noe fra ell<strong>er</strong> til,<br />
at <strong>de</strong> ikke har tillit til partiene, ell<strong>er</strong> at <strong>de</strong><br />
ikke <strong>er</strong> int<strong>er</strong>ess<strong>er</strong>t i lokalpolitikk, svært<br />
lav.<br />
Fj<strong>er</strong>nsynet <strong>er</strong> <strong>de</strong>n absolutt viktigste<br />
kil<strong>de</strong>n for informasjon om stemm<strong>er</strong>ett<br />
blant utenlandske statsborg<strong>er</strong>e. Nest<br />
viktigste kild<strong>er</strong> <strong>er</strong> andre norske medi<strong>er</strong> <strong>og</strong><br />
familie ell<strong>er</strong> venn<strong>er</strong>. Minst viktig <strong>er</strong> kommunenes<br />
innvandr<strong>er</strong>kontor ell<strong>er</strong><br />
flyktningkonsulent. Det <strong>er</strong> ubety<strong>de</strong>lige<br />
forskjell<strong>er</strong> mellom kjønnene når <strong>de</strong>t<br />
gjeld<strong>er</strong> kild<strong>er</strong> for informasjon om stemm<strong>er</strong>etten.<br />
12.3. Direkte politisk aktivitet<br />
Ved si<strong>de</strong>n av påvirkning via stemmesed<strong>de</strong>len,<br />
fins <strong>de</strong>t andre mulighet<strong>er</strong> til å<br />
Øve innflytelse, for eksempel ved å ta<br />
kontakt med politik<strong>er</strong>e <strong>og</strong> administrasjon,<br />
skrive und<strong>er</strong> på opprop <strong>og</strong> å gå i <strong>de</strong>monstrasjonst<strong>og</strong>.<br />
Disse formene for aktivitet<br />
204
Change language