Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Valg<strong>de</strong>ltakelse <strong>og</strong> stemmegivning<br />
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> i <strong>Norge</strong><br />
nordmenn, ell<strong>er</strong> opptr<strong>er</strong> <strong>de</strong> som <strong>de</strong> utenlandske<br />
statsborg<strong>er</strong>ne?<br />
Før vi går løs på valg<strong>de</strong>ltakelsen, skal vi<br />
kikke på enkelte tall som kan belyse noen<br />
av bakgrunnsfaktorene som kan tenkes å<br />
være med på å forklare <strong>de</strong>t politiske<br />
handlingsmønst<strong>er</strong>et.<br />
Fra 1983 til 1995 ble antallet utenlandske<br />
statsborg<strong>er</strong>e ov<strong>er</strong> 18 år med stemm<strong>er</strong>ett<br />
nærmest fordoblet. Antallet ikke-vestlige 2<br />
ble tredoblet. D<strong>er</strong>ved endret <strong>og</strong>så forhol<strong>de</strong>t<br />
mellom vestlige <strong>og</strong> ikke-vestlige<br />
statsborg<strong>er</strong>e seg i bety<strong>de</strong>lig grad. An<strong>de</strong>len<br />
ikke-vestlige borg<strong>er</strong>e økte med 16 prosentpoeng3<br />
mellom 1987 <strong>og</strong> 1995.<br />
Utenlandske statsborg<strong>er</strong>e <strong>er</strong> gjennomsnittlig<br />
yngre enn nordmenn, <strong>og</strong> for<strong>de</strong>lingen<br />
i forhold til <strong>de</strong> ulike ald<strong>er</strong>sgruppene<br />
<strong>er</strong> ann<strong>er</strong>le<strong>de</strong>s. Det <strong>er</strong> omtrent dobbelt så<br />
stor an<strong>de</strong>l som befinn<strong>er</strong> seg i gruppen av<br />
25-34 åring<strong>er</strong> blant utenlandske statsborg<strong>er</strong>e.<br />
Denne forskjellen komm<strong>er</strong> først <strong>og</strong><br />
fremst av at ikke-vestlige statsborg<strong>er</strong>e <strong>er</strong><br />
svært unge, noe som har konsekvens<strong>er</strong><br />
for valg<strong>de</strong>ltakelsen. De unge pek<strong>er</strong> seg ut<br />
med lav <strong>de</strong>ltakelse.<br />
For utenlandske statsborg<strong>er</strong>e <strong>er</strong> utskiftingen<br />
i velg<strong>er</strong>massen svært stor. Sammenlign<strong>er</strong><br />
vi for eksempel årene 1983 <strong>og</strong><br />
1995, var <strong>de</strong>t bare rundt en tre<strong>de</strong>l som<br />
had<strong>de</strong> stemm<strong>er</strong>ett ved begge valgene.<br />
Årsakene til <strong>de</strong>tte <strong>er</strong> mange, men mesteparten<br />
av utskiftingen kan forklares med<br />
utflytting <strong>og</strong> innflytting (<strong>de</strong>t kom svært<br />
mange på slutten av 1980-tallet), samt at<br />
en <strong>de</strong>l blir norske statsborg<strong>er</strong>e. Resultatet<br />
<strong>er</strong> at vi ikke har å gjøre med en stabil<br />
gruppe mennesk<strong>er</strong> d<strong>er</strong> følelsen av borg<strong>er</strong>plikt<br />
kan int<strong>er</strong>nalis<strong>er</strong>es <strong>og</strong> <strong>de</strong>n politiske<br />
int<strong>er</strong>essen gradvis økes, slik <strong>de</strong>t historisk<br />
har vært når nye grupp<strong>er</strong> har fått stemm<strong>er</strong>ett.<br />
12.2. Valg<strong>de</strong>ltakelse<br />
Valg<strong>de</strong>ltakelsen for utenlandske statsborg<strong>er</strong>e<br />
gikk en god <strong>de</strong>l ned mellom 1983 <strong>og</strong><br />
1987. Si<strong>de</strong>n har <strong>de</strong>n holdt seg noenlun<strong>de</strong><br />
Vestlig bakgrunn betyr i <strong>de</strong>tte kapittelet alle europeiske land, samt Australia, Canada <strong>og</strong> USA. Ikke-vestlig<br />
<strong>er</strong> resten av lan<strong>de</strong>ne. Ost-Europa <strong>er</strong> altså plass<strong>er</strong>t und<strong>er</strong> "vestlig bakgrunn", i motsetning til i <strong>de</strong> andre<br />
kapitlene.<br />
3 Tallene som følg<strong>er</strong> i <strong>de</strong>tte kapitlet <strong>og</strong> som beskriv<strong>er</strong> univ<strong>er</strong>set, <strong>er</strong> bas<strong>er</strong>t på utvalget som <strong>er</strong> gjort av<br />
Statistisk sentralbyrå. Utvalget <strong>er</strong> på m<strong>er</strong> enn syv tusen p<strong>er</strong>son<strong>er</strong> <strong>og</strong> <strong>er</strong> så godt som uten frafall. Det skulle<br />
såle<strong>de</strong>s gi et godt bil<strong>de</strong> av univ<strong>er</strong>set.<br />
200
Change language