Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Hva <strong>er</strong> innvandr<strong>er</strong>, hvem har bakgrunn? <strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> i <strong>Norge</strong><br />
krav om at p<strong>er</strong>sonen selv <strong>og</strong>så<br />
vektlegg<strong>er</strong> noen av disse særtrekkene,<br />
altså at han/hun åpenbart i<strong>de</strong>ntifis<strong>er</strong><strong>er</strong><br />
seg som tilhøren<strong>de</strong> en etnisk minoritet.<br />
Om en slik p<strong>er</strong>son faktisk har<br />
innvandret noen gang <strong>er</strong> ofte ikke <strong>de</strong>t<br />
vesentlige - h<strong>er</strong> <strong>er</strong> <strong>de</strong>t bakgrunnen<br />
som tell<strong>er</strong>.<br />
2) "Har valgt ny framtid". P<strong>er</strong>son som har<br />
tatt viktige beslutning<strong>er</strong> om <strong>og</strong> iv<strong>er</strong>ksatt<br />
et skifte av bostedsland, noe i<br />
retning av <strong>de</strong>t samme som <strong>de</strong> norske<br />
utvandr<strong>er</strong>ne til Am<strong>er</strong>ika gjor<strong>de</strong> i forrige<br />
århundre.<br />
3) "Nyankommet". P<strong>er</strong>son som ennå <strong>er</strong> i<br />
en fase av tilpasning til <strong>de</strong>t norske<br />
samfunnet.<br />
4) "Utenlandsfødt". P<strong>er</strong>son som ikke <strong>er</strong><br />
født i <strong>Norge</strong> (<strong>de</strong>t var ut fra <strong>de</strong>nne<br />
betydningen kong Olav kunne si at<br />
<strong>og</strong>så han var innvandr<strong>er</strong>).<br />
Ingen av <strong>de</strong> tre første hovedbetydningene<br />
kan brukes direkte i statistikk. De ma<br />
først op<strong>er</strong>asjonalis<strong>er</strong>es som <strong>de</strong>t het<strong>er</strong>,<br />
ell<strong>er</strong> med andre ord gjøres veldig konkrete.<br />
Betydningen "etnisk minoritet" <strong>er</strong> i<br />
praksis umulig å op<strong>er</strong>asjonalis<strong>er</strong>e direkte,<br />
for fl<strong>er</strong>e av <strong>de</strong> aktuelle særtrekkene <strong>er</strong><br />
vanskelige å måle, <strong>og</strong> resten forutsett<strong>er</strong><br />
data som ikke eksist<strong>er</strong><strong>er</strong> i aktuelle datakild<strong>er</strong><br />
i <strong>Norge</strong>. For å bruke <strong>de</strong>n andre<br />
betydningen ("valgt ny framtid") i statistikk,<br />
treng<strong>er</strong> en kjennskap til p<strong>er</strong>son<strong>er</strong>s<br />
framtidsplan<strong>er</strong> som ikke finnes tilgjengelig<br />
noe sted. For å få fram betydningen<br />
"nyankommet p<strong>er</strong>son" ma <strong>de</strong>t settes en<br />
grense for hvor lang tid p<strong>er</strong>sonen kan ha<br />
bodd i lan<strong>de</strong>t. Bare <strong>de</strong>n siste betydningen<br />
("utenlandsfødt") kan brukes direkte i<br />
statistikken.<br />
Selve innvandringsaspektet ved or<strong>de</strong>t<br />
innvandr<strong>er</strong> <strong>er</strong> ikke alltid så vesentlig, skal<br />
en dømme ett<strong>er</strong> bruken av <strong>de</strong>t, for folk<br />
kan i slike sammenheng<strong>er</strong> være opptatt<br />
av p<strong>er</strong>son<strong>er</strong> som ikke har innvandret <strong>og</strong><br />
uint<strong>er</strong>ess<strong>er</strong>t i mange som faktisk har<br />
innvandret. Det kan rett <strong>og</strong> slett se ut<br />
som om or<strong>de</strong>t innvandr<strong>er</strong> ofte blir et<br />
hjelpeord for noe vi ikke helt vet <strong>hva</strong> <strong>er</strong><br />
<strong>og</strong> ikke har noe bedre ord for. Konklusjonen<br />
på <strong>de</strong>tte <strong>er</strong> at <strong>de</strong>t ikke har noen<br />
hensikt å leite ett<strong>er</strong> en helt fast betydning<br />
av or<strong>de</strong>t innvandr<strong>er</strong> i språket.<br />
En har tilsvaren<strong>de</strong> problem<strong>er</strong> når ord som<br />
for eksempel "gamle" ell<strong>er</strong> "eldre" skal<br />
<strong>de</strong>fin<strong>er</strong>es. Hell<strong>er</strong> ikke h<strong>er</strong> finnes noen<br />
standard<strong>de</strong>finisjon på <strong>de</strong>nne <strong>de</strong>len av<br />
befolkningen. Gruppa "80+" <strong>er</strong> ofte i<br />
sentrum for oppm<strong>er</strong>ksomheten når en<br />
diskut<strong>er</strong><strong>er</strong> eldreomsorg, mens et forskningsprosjekt<br />
om yrkeslivet <strong>og</strong> aldring<br />
kan omfatte folk som <strong>er</strong> 40 år ell<strong>er</strong> eldre.<br />
At 67 år <strong>og</strong> ov<strong>er</strong> <strong>er</strong> en relativt vanlig<br />
avgrensning, forandr<strong>er</strong> ikke på <strong>de</strong>t faktum<br />
at <strong>de</strong>t altså ikke finnes én fast<br />
standard<strong>de</strong>finisjon av "eldre". Slik <strong>er</strong> <strong>de</strong>t<br />
<strong>og</strong>så med "innvandr<strong>er</strong>e".<br />
Avgrensning som utgangspunkt<br />
En helt annen måte å nærme seg problemet<br />
på, <strong>er</strong> å leite seg fram til en ell<strong>er</strong><br />
fl<strong>er</strong>e relevante avgrensning<strong>er</strong> av p<strong>er</strong>son<strong>er</strong><br />
med innvandr<strong>er</strong>bakgrunn. Først d<strong>er</strong>ett<strong>er</strong><br />
tas spørsmålet om navnsettingen på<br />
avgrensningen(e) en har funnet fram til.<br />
De mulige avgrensningene av p<strong>er</strong>son<strong>er</strong><br />
med utenlandsk bakgrunn sammenfall<strong>er</strong><br />
ikke alltid like godt med <strong>de</strong>n gruppa av<br />
p<strong>er</strong>son<strong>er</strong> vi <strong>er</strong> ute ett<strong>er</strong>. Det vil som oftest<br />
være slik at noen som kunne vært medregnet<br />
fall<strong>er</strong> utenfor avgrensningen, mens<br />
andre tas med. Slike avvik <strong>er</strong> til å leve<br />
med i statistikken. De ten<strong>de</strong>nsene vi<br />
finn<strong>er</strong> i et datamat<strong>er</strong>iale, treng<strong>er</strong> ikke<br />
være avhengig av hvilken avgrensning av<br />
"innvandr<strong>er</strong>e" vi bruk<strong>er</strong>, men <strong>de</strong> kan være<br />
<strong>de</strong>t. Vi må bare innse at <strong>de</strong>t ikke <strong>er</strong> mulig<br />
å kom-me fram til en eneste i<strong>de</strong>ell <strong>de</strong>finisjon<br />
som <strong>er</strong> hensiktsmessig for alle formål.<br />
232
Change language