Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Arbeidsmarke<strong>de</strong>t<br />
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> i <strong>Norge</strong><br />
høyeste univ<strong>er</strong>sitets- <strong>og</strong> høgskoleutdanning<br />
(minst på hovedfagsnivå) har lav<strong>er</strong>e<br />
gjennomsnittlig lønnsinntekti enn norskfødte<br />
med tilsvaren<strong>de</strong> utdanning. Blant<br />
<strong>de</strong>m med utdanning und<strong>er</strong> hovedfagsnivå,<br />
har <strong>de</strong> vestlige innvandr<strong>er</strong>ne høy<strong>er</strong>e<br />
lønnsinntekt enn norskfødte. Til sammenligning<br />
<strong>er</strong> lønnsinntekten til høyt utdanne<strong>de</strong><br />
ikke-vestlige innvandr<strong>er</strong>e om lag<br />
20 prosent lav<strong>er</strong>e enn for høyt utdanne<strong>de</strong><br />
norskfødte.<br />
Vi vet lite om hvilke yrk<strong>er</strong> innvandr<strong>er</strong>ne<br />
har. Det <strong>er</strong> d<strong>er</strong>for ikke mulig å si sikk<strong>er</strong>t<br />
om innvandr<strong>er</strong>ne har jobb<strong>er</strong> som <strong>er</strong><br />
relevante for <strong>de</strong>n utdanningen <strong>de</strong> har.<br />
Tall fra Folke- <strong>og</strong> boligtelling 1990 kan<br />
imidl<strong>er</strong>tid gi en pekepinn (Statistisk<br />
sentralbyrå 1992). Disse vis<strong>er</strong> at <strong>de</strong>t<br />
særlig <strong>er</strong> <strong>de</strong> ikke-vestlige innvandr<strong>er</strong>ne<br />
som <strong>er</strong> i stilling<strong>er</strong> med mindre krav til<br />
kompetanse enn <strong>de</strong>t utdanningen tilsi<strong>er</strong>.<br />
Blant <strong>de</strong>m med univ<strong>er</strong>sitets- <strong>og</strong> høgskoleutdanning<br />
har hv<strong>er</strong> andre yrkesaktive fra<br />
ikke-vestlige land en jobb som normalt<br />
krev<strong>er</strong> lav<strong>er</strong>e utdanning. Til sammenligning<br />
gjeld<strong>er</strong> <strong>de</strong>tte 20-25 prosent av <strong>de</strong><br />
yrkesaktive som <strong>er</strong> norskfødte ell<strong>er</strong> innvandr<strong>er</strong>e<br />
fra vestlige land.<br />
6.5. Konsentrasjon<strong>er</strong> av innvandr<strong>er</strong>e<br />
på arbeidsmarke<strong>de</strong>t<br />
23 000 bedrift<strong>er</strong> sysselsett<strong>er</strong> innvandr<strong>er</strong>e<br />
I 1994 var <strong>de</strong>t 1,7 million<strong>er</strong> arbeidstak<strong>er</strong>e<br />
i <strong>Norge</strong>. Nesten 4 prosent av disse var<br />
innvandr<strong>er</strong>e. Ved å grupp<strong>er</strong>e arbeidstak<strong>er</strong>ne<br />
ett<strong>er</strong> d<strong>er</strong>es tilknytning til arbeidsgiv<strong>er</strong>,<br />
får vi omtrent 149 000 bedrift<strong>er</strong> som<br />
sysselsett<strong>er</strong> minst én arbeidstak<strong>er</strong>. Om lag<br />
23 000 av disse bedriftene had<strong>de</strong> én ell<strong>er</strong><br />
fl<strong>er</strong>e arbeidstak<strong>er</strong>e med innvandr<strong>er</strong>bakgrunn.<br />
Bedriften utgjør rammen for <strong>de</strong>t sosiale<br />
miljøet arbei<strong>de</strong>t utføres innenfor. For<br />
innvandr<strong>er</strong>ne vil arbei<strong>de</strong>t kunne være<br />
svært viktig for <strong>de</strong>n uformelle læringen av<br />
språk, omgangstone, norm<strong>er</strong> <strong>og</strong> andre<br />
kulturelle sid<strong>er</strong> ved <strong>de</strong>t norske samfunnet.<br />
Vid<strong>er</strong>e vil arbeidsplassen være et sted<br />
hvor norskfødte <strong>og</strong> innvandr<strong>er</strong>e møtes <strong>og</strong><br />
samhandl<strong>er</strong>. Slike v<strong>er</strong>difulle effekt<strong>er</strong> av<br />
arbeidsmiljøet redus<strong>er</strong>es om innvandr<strong>er</strong>e<br />
arbeid<strong>er</strong> i bedrift<strong>er</strong> hvor en stor an<strong>de</strong>l av<br />
arbeidsstokken <strong>er</strong> innvandr<strong>er</strong>e. Nå vil <strong>de</strong>t<br />
<strong>og</strong>så kunne være noen positive sid<strong>er</strong> ved<br />
å ha noen bedrift<strong>er</strong> med mange innvandr<strong>er</strong>e.<br />
De som ikke ville fått innpass i en<br />
ordinær bedrift på grunn av dårlige<br />
språkf<strong>er</strong>dighet<strong>er</strong>, dårlig dokument<strong>er</strong>t<br />
kompetanse, diskrimin<strong>er</strong>ing ell<strong>er</strong> lignen<strong>de</strong><br />
kan kanskje lett<strong>er</strong>e få jobb h<strong>er</strong>.<br />
Yrkesaktive innvandr<strong>er</strong>e for<strong>de</strong>l<strong>er</strong> seg noe<br />
forskjellig på små, mellomstore <strong>og</strong> store<br />
bedrift<strong>er</strong> i forhold til norskfødte arbeidstak<strong>er</strong>e.<br />
Med små bedrift<strong>er</strong> menes h<strong>er</strong><br />
bedrift<strong>er</strong> med færre enn 10 ansatte, mens<br />
mellomstore bedrift<strong>er</strong> sysselsett<strong>er</strong> mellom<br />
10 <strong>og</strong> 100 ansatte. Store bedrift<strong>er</strong> sysselsett<strong>er</strong><br />
minst 100 arbeidstak<strong>er</strong>e. Sysselsatte<br />
innvandr<strong>er</strong>e <strong>er</strong> ov<strong>er</strong>represent<strong>er</strong>t i<br />
store bedrift<strong>er</strong> <strong>og</strong> noe und<strong>er</strong>represent<strong>er</strong>t i<br />
mellomstore bedrift<strong>er</strong> sammenlignet med<br />
norskfødte arbeidstak<strong>er</strong>e. Mye av årsaken<br />
til at innvandr<strong>er</strong>ne <strong>er</strong> st<strong>er</strong>k<strong>er</strong>e konsentr<strong>er</strong>t<br />
i <strong>de</strong> store bedriftene <strong>er</strong> at <strong>de</strong> i større<br />
grad enn norskfødte arbeidstak<strong>er</strong>e bor i<br />
Oslo <strong>og</strong> andre større by<strong>er</strong>. Ifølge arbeidsgiv<strong>er</strong>regist<strong>er</strong>et<br />
for 2. kvartal 1994, ligg<strong>er</strong><br />
for eksempel én av fem store bedrift<strong>er</strong> i<br />
Oslo. Hvis vi tar hensyn til <strong>de</strong>t faktum at<br />
Opplysning<strong>er</strong> om lønn <strong>er</strong> hentet fra Skattedirektoratets lønns- <strong>og</strong> trekkoppgav<strong>er</strong>egist<strong>er</strong> for 1992 <strong>og</strong> gjeld<strong>er</strong><br />
hv<strong>er</strong> p<strong>er</strong>sons samle<strong>de</strong> lønn i løpet av <strong>de</strong>tte året. Lønnen <strong>er</strong> godtgjørelse for utført arbeid <strong>og</strong> omfatt<strong>er</strong> bå<strong>de</strong><br />
kontantlønn <strong>og</strong> naturallønn.<br />
124
Change language