Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Utdanning<br />
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> i <strong>Norge</strong><br />
Fo<strong>de</strong>land<br />
Gr.- M.- Ex. Cand.- Cand.- Cand.- Cand.- Cand.- Cand.- Siv.- Siv.- Cand.- Cand.-<br />
fag fag phil. mag. phil. med. jur. polit. oecon. ing. ok. scient. psycol.<br />
319 Begge kjønn 11455 5243 10585 2393 502<br />
796 567 86 1246 322 773 119<br />
<strong>Norge</strong> 10851 4884 9963 2183 457<br />
Nor<strong>de</strong>n 102 63 98 38 4<br />
Vest-Europa,<br />
Nord-Aam<strong>er</strong>ika<br />
<strong>og</strong> Oseania 187 120 123 64 20<br />
Ost-Europa 50 15 37 8 3<br />
Mellom- <strong>og</strong><br />
Sør-Am<strong>er</strong>ika,<br />
Asia <strong>og</strong><br />
Afrika<br />
(inkl. Tyrkia) 226 122 299 91 15<br />
Uoppgitt<br />
fo<strong>de</strong>land 39 39 65 9 3<br />
285 768 512 77 1176 318 672 106<br />
1 10 7 0 7 13 3<br />
9 14 15 1 9 3 18 2<br />
0 1 0 1 6 1 4 1<br />
21 3 32 6 47 0 61 6<br />
3 0 1 1 1 0 5 1<br />
Kil<strong>de</strong>: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.<br />
Det <strong>er</strong> forholdsvis små forskjell<strong>er</strong> i for<strong>de</strong>lingen<br />
på fagfelt mellom stu<strong>de</strong>nt<strong>er</strong> som <strong>er</strong><br />
født i <strong>Norge</strong> <strong>og</strong> <strong>de</strong> andre nordiske land.<br />
Relativt mange som <strong>er</strong> født i vestlige land<br />
ell<strong>er</strong> i Ost-Europa velg<strong>er</strong> en utdanning<br />
innen humaniora <strong>og</strong> estetikk sammenlignet<br />
med <strong>de</strong>m som <strong>er</strong> født i <strong>Norge</strong>, mens<br />
an<strong>de</strong>lene på <strong>de</strong> andre fagfeltene gjennomgåen<strong>de</strong><br />
<strong>er</strong> noe lav<strong>er</strong>e. De fleste stu<strong>de</strong>ntene<br />
på fagfeltet humaniora <strong>og</strong><br />
estetikk stud<strong>er</strong><strong>er</strong> språk. An<strong>de</strong>len som<br />
hold<strong>er</strong> på med et studium innen humaniora<br />
<strong>og</strong> estetikk <strong>er</strong> dobbelt så høy blant<br />
kvinn<strong>er</strong> som <strong>er</strong> født i Ost-Europa ell<strong>er</strong> i et<br />
vestlig land enn blant kvinn<strong>er</strong> født i<br />
<strong>Norge</strong>. De nesten 5 000 stu<strong>de</strong>ntene som<br />
<strong>er</strong> født i <strong>de</strong>n tredje v<strong>er</strong><strong>de</strong>n skilte seg i<br />
1995 noe ut fra <strong>de</strong>n øvrige stu<strong>de</strong>ntmassen,<br />
ved at ov<strong>er</strong> 38 prosent var registr<strong>er</strong>t<br />
på et studium innen industri, handv<strong>er</strong>k,<br />
naturvitenskap <strong>og</strong> teknikk. Dette <strong>er</strong><br />
en dobbelt så høy prosentan<strong>de</strong>l som blant<br />
norskfødte stu<strong>de</strong>nt<strong>er</strong>.<br />
I studieåret 1994/95 fullførte utenlandsfødte<br />
2 300 utdanning<strong>er</strong> ved norske<br />
univ<strong>er</strong>sitet<strong>er</strong> <strong>og</strong> vitenskapelige høgskol<strong>er</strong><br />
(eksl. emneeksamen<strong>er</strong> ved <strong>de</strong> matematisk-naturvitenskapelige<br />
fakultet<strong>er</strong>). Dette<br />
var i ov<strong>er</strong>kant av 6 prosent av alle fullførte<br />
utdanning<strong>er</strong>. Noe und<strong>er</strong> 25 prosent<br />
av <strong>de</strong> utdanningene som utenlandsfødte<br />
fullførte, var grunnfag. Denne an<strong>de</strong>len<br />
vari<strong>er</strong>te forholdsvis lite med fø<strong>de</strong>land<br />
<strong>de</strong>tte studieåret, selv om grunnfagene<br />
utgjor<strong>de</strong> en noe større an<strong>de</strong>l av utdanningene<br />
som norskfødte fullførte. Bå<strong>de</strong> i<br />
studieåret 1993/94 <strong>og</strong> i 1994/95 tok<br />
relativt mange fra <strong>de</strong>n tredje v<strong>er</strong><strong>de</strong>n en<br />
cand.jur.-eksamen, en cand.oecon.-eksamen<br />
ell<strong>er</strong> en siviløkonomeksamen. Blant<br />
stu<strong>de</strong>ntene fra vestlige land var <strong>de</strong>t relativt<br />
mange som tok en cand.med.-utdanning.<br />
Svært få fra Ost-Europa fullførte en<br />
embetseksamen av høy<strong>er</strong>e grad, noe som<br />
kan ha sammenheng med at disse stu<strong>de</strong>ntene<br />
gjennomgåen<strong>de</strong> har kort oppholdstid<br />
i <strong>Norge</strong>.<br />
104
Change language