Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Arbeidsmarke<strong>de</strong>t<br />
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> i <strong>Norge</strong><br />
hv<strong>er</strong> tredje p<strong>er</strong>son i yrkesaktiv ald<strong>er</strong> fra<br />
disse gruppene. Til sammenligning har<br />
om lag en av ti i hele befolkningen, hv<strong>er</strong><br />
sjette p<strong>er</strong>son fra Nor<strong>de</strong>n <strong>og</strong> hv<strong>er</strong> fj<strong>er</strong><strong>de</strong><br />
p<strong>er</strong>son fra Afrika, Asia <strong>og</strong> Vest-Europa<br />
utenom Nor<strong>de</strong>n uoppgitt status. En god<br />
<strong>de</strong>l av innvandr<strong>er</strong>ne med uoppgitt status<br />
<strong>er</strong> trolig hjemmeværen<strong>de</strong> mens en annen<br />
i familien mottar inntekt.<br />
Faktor<strong>er</strong> som <strong>er</strong> viktige for<br />
innvandr<strong>er</strong>nes tilknytning til<br />
arbeidsmarke<strong>de</strong>t<br />
Det <strong>er</strong> mange årsak<strong>er</strong> til ulikhetene mellom<br />
innvandr<strong>er</strong>grupp<strong>er</strong> <strong>og</strong> mellom innvandr<strong>er</strong>e<br />
<strong>og</strong> norskfødte når <strong>de</strong>t gjeld<strong>er</strong><br />
tilknytningen til arbeidsmarke<strong>de</strong>t. Forskjellene<br />
har en klar sammenheng med<br />
blant annet ald<strong>er</strong>s- <strong>og</strong> kjønnssammensetning,<br />
utdanningsnivå, bosettingsmonst<strong>er</strong>,<br />
botid <strong>og</strong> bosettingstidspunkt i<br />
<strong>Norge</strong>. Botid i <strong>Norge</strong> har særlig stor<br />
betydning for mange innvandr<strong>er</strong>es tilknytning<br />
til <strong>de</strong>t norske arbeidsmarke<strong>de</strong>t.<br />
De nyankomne innvandr<strong>er</strong>ne, spesielt <strong>de</strong><br />
som komm<strong>er</strong> hit som flyktning<strong>er</strong>, <strong>er</strong> i en<br />
første tilpasningsfase til <strong>de</strong>t norske samfunn<br />
<strong>og</strong> arbeidsliv. I <strong>de</strong>nne fasen <strong>er</strong><br />
mange beskjeftiget med norskopplæring,<br />
<strong>og</strong> en relativt stor an<strong>de</strong>l <strong>de</strong>ltar på ulike<br />
arbeidsmarkedstiltak. Tallmat<strong>er</strong>ialet vis<strong>er</strong><br />
for eksempel at an<strong>de</strong>len ikke-vestlige<br />
innvandr<strong>er</strong>e i arbeid <strong>er</strong> svært lav, men<br />
Ok<strong>er</strong> forholdsvis raskt <strong>de</strong> første årene<br />
ett<strong>er</strong> ankomst til lan<strong>de</strong>t. På <strong>de</strong>n annen<br />
si<strong>de</strong> <strong>er</strong> an<strong>de</strong>len ikke-vestlige innvandr<strong>er</strong>e<br />
som mottar sosialhjelp svært høy, men<br />
mink<strong>er</strong> forholdsvis raskt ett<strong>er</strong> få års botid<br />
i <strong>Norge</strong>.<br />
(Ate antall arbeidstak<strong>er</strong>e blant innvandr<strong>er</strong>ne<br />
med bare 46 prosent. Den relativt<br />
svake økningen i tallet på innvandr<strong>er</strong>e<br />
som <strong>er</strong> arbeidstak<strong>er</strong>e, ma ses på bakgrunn<br />
av at innvandringen i <strong>de</strong>nne p<strong>er</strong>io<strong>de</strong>n<br />
i stor grad bestod av flyktning<strong>er</strong> <strong>og</strong><br />
asylsøk<strong>er</strong>e. Det tar normalt leng<strong>er</strong> tid for<br />
disse å få innpass på <strong>de</strong>t norske arbeidsmarke<strong>de</strong>t<br />
(<strong>og</strong> i samfunnet for øvrig) enn<br />
for innvandr<strong>er</strong>e fra land med en kulturell<br />
<strong>og</strong> språklig tilknytning nærm<strong>er</strong>e <strong>de</strong>n<br />
norske. På <strong>de</strong>n annen si<strong>de</strong> var <strong>de</strong> p<strong>er</strong>sonene<br />
som kom til <strong>Norge</strong> i p<strong>er</strong>io<strong>de</strong>n 1985-<br />
1995 i større grad enn resten av befolkningen<br />
konsentr<strong>er</strong>t i ald<strong>er</strong>sgruppen mellom<br />
25 <strong>og</strong> 54 at Det <strong>er</strong> i <strong>de</strong>nne ald<strong>er</strong>sgruppen<br />
at yrkesaktiviteten i befolkningen<br />
gen<strong>er</strong>elt <strong>er</strong> størst. Det <strong>er</strong> <strong>de</strong>ssuten en<br />
noe større an<strong>de</strong>l menn blant innvandr<strong>er</strong>ne<br />
enn i befolkningen for øvrig, særlig<br />
blant innvandr<strong>er</strong>e fra tredje v<strong>er</strong><strong>de</strong>n (Asia,<br />
Afrika, Sør- <strong>og</strong> Mellom-Am<strong>er</strong>ika <strong>og</strong> Tyrkia).<br />
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> <strong>er</strong> d<strong>er</strong>med st<strong>er</strong>k<strong>er</strong>e<br />
represent<strong>er</strong>t i <strong>de</strong>n befolkningsgruppen<br />
som gen<strong>er</strong>elt har størst yrkes<strong>de</strong>ltakelse.<br />
Mens arbeidstak<strong>er</strong>prosenten for innvandr<strong>er</strong>e<br />
falt fra 51 til 44 fra 1985 til 1995,<br />
ate arbeidstak<strong>er</strong>prosenten i totalbefolkningen<br />
fra 55 til 57 prosent i samme<br />
p<strong>er</strong>io<strong>de</strong>. I 1988 begynte yrkes<strong>de</strong>ltakelsen<br />
bå<strong>de</strong> blant innvandr<strong>er</strong>e <strong>og</strong> norskfødte<br />
falle. Men innvandr<strong>er</strong>ne m<strong>er</strong>ket<br />
6.3. Sysselsetting<br />
Utviklingen i sysselsettingen fra<br />
1985 til 1995<br />
I tiårsp<strong>er</strong>io<strong>de</strong>n 1985-1995 økte antall<br />
innvandr<strong>er</strong>e i yrkesaktiv ald<strong>er</strong> med 71<br />
prosent (se figur 6.2). I samme tidsrom<br />
114
Change language