Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Arbeidsmarke<strong>de</strong>t<br />
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> i <strong>Norge</strong><br />
Den forholdsvis lave yrkes<strong>de</strong>ltakelsen<br />
blant kvinn<strong>er</strong> sammenlignet med menn<br />
fra tredje v<strong>er</strong><strong>de</strong>n kan <strong>de</strong>ls være kulturelt<br />
betinget, med tanke på <strong>hva</strong> slags oppfatfling<br />
man har av kvinn<strong>er</strong>ollen (Fær<strong>de</strong>n<br />
1988). En annen årsak kan være at mennene<br />
i stor grad kom til <strong>Norge</strong> før<br />
innvandringsstoppen i 1975. De kom som<br />
arbeidsinnvandr<strong>er</strong>e, mens kvinnene kom<br />
til lan<strong>de</strong>t langt sen<strong>er</strong>e, gjennom familiegjenforening<br />
<strong>og</strong> på <strong>de</strong>n ti<strong>de</strong>n var situasjonen<br />
på arbeidsmarke<strong>de</strong>t vanskelig<strong>er</strong>e<br />
(R<strong>og</strong>stad 1995).<br />
Lavest yrkes<strong>de</strong>ltakelse blant innvandr<strong>er</strong>e<br />
i forhold til norskfødte<br />
innenfor ald<strong>er</strong>sgruppen 25-46 år<br />
Yrkes<strong>de</strong>ltakelsen blant innvandr<strong>er</strong>e <strong>er</strong><br />
som for norskfødte, høyest for <strong>de</strong>m mellom<br />
25 <strong>og</strong> 54 år. I 1995 var 49 prosent av<br />
alle innvandr<strong>er</strong>ne i <strong>de</strong>nne ald<strong>er</strong>sgruppen i<br />
arbeid. Tilsvaren<strong>de</strong> tall for hele befolkningen<br />
var 72 prosent. Arbeidstak<strong>er</strong>prosenten<br />
for <strong>de</strong>nne ald<strong>er</strong>sgruppen var<br />
lav<strong>er</strong>e enn blant norskfødte innenfor alle<br />
innvandr<strong>er</strong>grupp<strong>er</strong>. Lavest yrkesfrekvens i<br />
ald<strong>er</strong>sgruppen 25-54 år var <strong>de</strong>t blant<br />
innvandr<strong>er</strong>e fra Ost-Europa <strong>og</strong> Afrika.<br />
Innvandr<strong>er</strong>befolkningen i yrkesaktiv ald<strong>er</strong><br />
<strong>er</strong> i større grad enn nordmenn konsentr<strong>er</strong>t<br />
i ald<strong>er</strong>sgruppen 25-46 år. En sammenligning<br />
innenfor <strong>de</strong>nne ald<strong>er</strong>sgruppen<br />
vil d<strong>er</strong>med forst<strong>er</strong>ke bil<strong>de</strong>t av at<br />
innvandr<strong>er</strong>e har lav<strong>er</strong>e yrkes<strong>de</strong>ltakelse<br />
enn norskfødte.<br />
Arbeidstak<strong>er</strong>prosenten blant yngre innvandr<strong>er</strong>e<br />
(i ald<strong>er</strong>en 16-24 år) var på 25<br />
prosent, mot 41 prosent for ungdom født<br />
i <strong>Norge</strong>. Yrkes<strong>de</strong>ltakelsen var særlig lav<br />
for ungdom fra Somalia <strong>og</strong> Bosnia-<br />
H<strong>er</strong>cegovina.<br />
Yrkes<strong>de</strong>ltakelsen blant eldre innvandr<strong>er</strong>e<br />
(55-74 år) <strong>er</strong> omtrent på linje med norskfødte.<br />
Det <strong>er</strong> bare østeurope<strong>er</strong>ne <strong>og</strong><br />
asiat<strong>er</strong>ne som har en markant lav<strong>er</strong>e<br />
yrkes<strong>de</strong>ltakelse enn norskfødte i <strong>de</strong>nne<br />
ald<strong>er</strong>sgruppen. Mye av årsaken til at<br />
eldre innvandr<strong>er</strong>e har en yrkes<strong>de</strong>ltakelse<br />
omtrent som nordmenn kan henge<br />
sammen med at nesten 80 prosent av<br />
disse har bodd i <strong>Norge</strong> i m<strong>er</strong> enn 15 år.<br />
De <strong>er</strong> d<strong>er</strong>med relativt godt integr<strong>er</strong>t i <strong>de</strong>t<br />
norske samfunnet. De fleste av innvandr<strong>er</strong>ne<br />
i <strong>de</strong>nne ald<strong>er</strong>sgruppen <strong>er</strong> <strong>de</strong>ssuten<br />
fra vestlige land.<br />
Sysselsettingen øk<strong>er</strong> med botid i<br />
<strong>Norge</strong><br />
Botid i <strong>Norge</strong> spill<strong>er</strong> en svært viktig rolle<br />
med tanke på innvandr<strong>er</strong>nes tilknytning<br />
til arbeidsmarke<strong>de</strong>t. Gen<strong>er</strong>elt <strong>er</strong> <strong>de</strong>t slik<br />
at sysselsettingsnivået øk<strong>er</strong> med antall år<br />
bosatt i <strong>Norge</strong>. Forskjellene i arbeidstak<strong>er</strong>prosentene<br />
mellom innvandr<strong>er</strong>e <strong>og</strong><br />
norskfødte redus<strong>er</strong>es hvis vi tar utgangspunkt<br />
i innvandr<strong>er</strong>e som har bodd mange<br />
år h<strong>er</strong> i lan<strong>de</strong>t. Arbeidstak<strong>er</strong>prosenten for<br />
innvandr<strong>er</strong>e med botid mellom sju <strong>og</strong> ti<br />
år var 49 prosent i 1995, bare 8 prosentpoeng<br />
lav<strong>er</strong>e enn for norskfødte. Til<br />
sammenligning var bare 29 prosent av<br />
<strong>de</strong>m med ett til tre års botid i arbeid.<br />
Tidlig<strong>er</strong>e tok <strong>de</strong>t ikke så lang tid før<br />
innvandr<strong>er</strong>ne kom opp på omtrent<br />
samme sysselsettingsnivå som nordmenn<br />
(figur 6.4). Men ett<strong>er</strong> at situasjonen på<br />
arbeidsmarke<strong>de</strong>t begynte å forv<strong>er</strong>re seg<br />
mot slutten av 1980-årene, har innvandr<strong>er</strong>ne<br />
fått stadig større problem<strong>er</strong> med å<br />
skaffe seg jobb (eventuelt behol<strong>de</strong> jobben).<br />
Dette har vært spesielt vanskelig for<br />
<strong>de</strong> innvandr<strong>er</strong>ne som kom til <strong>Norge</strong> ett<strong>er</strong><br />
1985. Nå s<strong>er</strong> <strong>de</strong>tte ut til å snu seg, slik at<br />
<strong>og</strong>så <strong>de</strong> nyankomne innvandr<strong>er</strong>ne får ta<br />
<strong>de</strong>l i <strong>de</strong>n sysselsettingsveksten som har<br />
pågått i <strong>Norge</strong> si<strong>de</strong>n 1993.<br />
Hv<strong>er</strong> fj<strong>er</strong><strong>de</strong> mannlige innvandr<strong>er</strong><br />
fra tredje v<strong>er</strong><strong>de</strong>n jobb<strong>er</strong> <strong>de</strong>ltid<br />
Det siste tiåret har <strong>de</strong>t vært en liten<br />
reduksjon i an<strong>de</strong>len heltidsarbei<strong>de</strong>n<strong>de</strong> i<br />
118
Change language