Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> i <strong>Norge</strong><br />
Arbeidsmarke<strong>de</strong>t<br />
Det <strong>er</strong> likevel ikke slik at alle innvandr<strong>er</strong>e<br />
fra tredje v<strong>er</strong><strong>de</strong>n <strong>og</strong> Ost-Europa har lav<br />
yrkes<strong>de</strong>ltakelse, mens alle fra vestlige<br />
land har høy yrkes<strong>de</strong>ltakelse. Innvandr<strong>er</strong>ne<br />
fra for eksempel Sri Lanka, India <strong>og</strong><br />
Filippinene <strong>er</strong> i omtrent like stor grad<br />
yrkesaktive som norskfødte, mens <strong>de</strong> fra<br />
USA, Canada <strong>og</strong> Japan har en yrkesfrekvens<br />
som ligg<strong>er</strong> und<strong>er</strong> gjennomsnittet.<br />
Det <strong>er</strong> altså store forskjell<strong>er</strong> i tilknytning<br />
til arbeidsmarke<strong>de</strong>t mellom <strong>de</strong> enkelte<br />
innvandr<strong>er</strong>grupp<strong>er</strong>. For eksempel var<br />
forskjellen i yrkes<strong>de</strong>ltakelse mellom<br />
srilank<strong>er</strong>ne <strong>og</strong> somali<strong>er</strong>ne på hele 42<br />
prosentpoeng i 1995. Dette kan ikke<br />
alene forklares med at disse to gruppene<br />
til <strong>de</strong>ls <strong>er</strong> ulikt sammensatt med hensyn<br />
til kjønn <strong>og</strong> ald<strong>er</strong>, ell<strong>er</strong> at <strong>de</strong> har forskjellig<br />
botid, utdanning <strong>og</strong> norskkunnskap<strong>er</strong>.<br />
Andre årsak<strong>er</strong> kan være at <strong>de</strong> har ulike<br />
kulturelle trekk, ell<strong>er</strong> at norske arbeidsgiv<strong>er</strong>e<br />
forhold<strong>er</strong> seg ulikt til disse to innvandr<strong>er</strong>gruppene.<br />
I en und<strong>er</strong>søkelse om<br />
flyktning<strong>er</strong>s levekår i Oslo konklud<strong>er</strong><strong>er</strong><br />
Djuve <strong>og</strong> Hagen (1995) med at mulige<br />
årsak<strong>er</strong> til <strong>de</strong> store forskjellene mellom<br />
enkelte flyktningegrupp<strong>er</strong> kan være at <strong>de</strong><br />
har forskjellige økonomiske incentiv<strong>er</strong>,<br />
traum<strong>er</strong> <strong>og</strong> psykiske problem<strong>er</strong>, ulikt<br />
sosialt nettv<strong>er</strong>k, opplevelse av diskrimin<strong>er</strong>ing,<br />
kulturell vegring mot å utføre<br />
enkelte typ<strong>er</strong> arbeid (f.eks. rengjøring),<br />
<strong>og</strong> at myndighetenes opplegg for å integr<strong>er</strong>e<br />
flyktningene i arbeidsmarke<strong>de</strong>t har<br />
vært forskjellig.<br />
Lav yrkes<strong>de</strong>ltakelse blant kvinn<strong>er</strong><br />
fra tredje v<strong>er</strong><strong>de</strong>n<br />
Som for norskfødte, <strong>er</strong> arbeidstak<strong>er</strong>prosenten<br />
for innvandr<strong>er</strong>e høy<strong>er</strong>e blant<br />
menn enn kvinn<strong>er</strong>, men forskjellen <strong>er</strong> m<strong>er</strong><br />
markant enn for nordmenn. I 1995 had<strong>de</strong><br />
48 prosent av <strong>de</strong> mannlige <strong>og</strong> 39 prosent<br />
av <strong>de</strong> kvinnelige innvandr<strong>er</strong>ne et arbeidstak<strong>er</strong>forhold,<br />
mens an<strong>de</strong>len var henholdsvis<br />
59 <strong>og</strong> 55 prosent for norskfødte menn<br />
Arbeids<br />
Land- Arbeids- P<strong>er</strong>son<strong>er</strong> tak<strong>er</strong>bakgrunn<br />
tak<strong>er</strong>e i alt prosent<strong>er</strong><br />
AIle bosatte 1 785 772 3 135 973 56,9<br />
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong><br />
i alt 73 539 168 901 43,5<br />
Av <strong>de</strong>tte<br />
Danmark 8 908 16 131 55,2<br />
Sv<strong>er</strong>ige 8 498 14 104 60,3<br />
Pakistan 3 586 10 295 34,8<br />
Storbritannia 5 200 9 773 53,2<br />
Vietnam 2 933 9 174 32,0<br />
Jugoslavia 2 277 6 869 33,1<br />
Bosnia-<br />
H<strong>er</strong>cegovina 949 6 822 13,9<br />
USA 2 540 6 567 38,7<br />
Tyskland 3 439 6 531 52,7<br />
Iran 1 655 5 717 28,9<br />
Sri Lanka 3 056 5 441 56,2<br />
Tyrkia 1 887 5026 35,6<br />
Polen 1 941 4 501 43,1<br />
Chile 2 061 4 223 48,8<br />
Finland 2 411 4 117 58,6<br />
Filippinene 1 927 3 808 50,6<br />
India 1 821 3 520 51,7<br />
Marokko 1 068 2 877 37,1<br />
Ned<strong>er</strong>land 1 567 2 736 57,3<br />
Somalia 353 2 540 13,9<br />
<strong>og</strong> kvinn<strong>er</strong>. Bare blant innvandr<strong>er</strong>e fra<br />
Danmark, Finland, Belgia, Bulgaria <strong>og</strong><br />
Thailand var arbeidstak<strong>er</strong>prosenten<br />
høy<strong>er</strong>e blant kvinn<strong>er</strong> enn blant menn.<br />
Kvinnene fra tredje v<strong>er</strong><strong>de</strong>n had<strong>de</strong> i 1995<br />
et klart lav<strong>er</strong>e sysselsettingsnivå enn sine<br />
europeiske medsøstre med unntak for<br />
kvinn<strong>er</strong> fra India <strong>og</strong> Filippinene. Kjønnsforskjellen<br />
i yrkes<strong>de</strong>ltakelse <strong>er</strong> størst<br />
blant pakistan<strong>er</strong>ne <strong>og</strong> srilank<strong>er</strong>ne. Noe<br />
av <strong>de</strong>n store forskjellen skyl<strong>de</strong>s at <strong>de</strong><br />
mannlige innvandr<strong>er</strong>ne fra disse lan<strong>de</strong>ne<br />
har en ganske høy yrkes<strong>de</strong>ltakelse sammenlignet<br />
med andre menn fra ikkevestlige<br />
land.<br />
117
Change language