Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> i <strong>Norge</strong><br />
Utdanning<br />
I alt<br />
rsitet<strong>er</strong> oq•<br />
lan<strong>de</strong>ts grens<strong>er</strong>. Men <strong>de</strong>t <strong>er</strong> usikk<strong>er</strong>t<br />
hvorfor <strong>de</strong>t <strong>er</strong> fl<strong>er</strong>e av guttene enn av<br />
jentene fra <strong>de</strong> andre nordiske land i<br />
ald<strong>er</strong>en 17-18 år som <strong>er</strong> i vid<strong>er</strong>egåen<strong>de</strong><br />
utdanning.<br />
Prosent<br />
35<br />
30<br />
25<br />
20<br />
15<br />
10<br />
5<br />
0<br />
19-24 år 25-29 år. 30-30 år 35 år <strong>og</strong> ov<strong>er</strong><br />
Menn<br />
Kvinn<strong>er</strong><br />
30-34 år 35 år <strong>og</strong> ov<strong>er</strong><br />
.11 ISW-71^F.O.M<br />
19-24 Ar 25-29 år 30-34 Ar 35 Ar <strong>og</strong> ov<strong>er</strong><br />
• <strong>Norge</strong> M Nor<strong>de</strong>n Vest-Europa, Nord-Am<strong>er</strong>ika<br />
<strong>og</strong> ()seam<br />
Ost-Europa Ei Mellom- <strong>og</strong> Sør-Am<strong>er</strong>ika,<br />
Asia <strong>og</strong> Afrika (inkl. Tyrkia)<br />
Kil<strong>de</strong>. Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.<br />
En av fire norskfødte i ald<strong>er</strong>en 19-24 år<br />
stud<strong>er</strong>te i 1995 ved et norsk univ<strong>er</strong>sitet<br />
ell<strong>er</strong> en høgskole. Prosentan<strong>de</strong>len var 29<br />
prosent for kvinn<strong>er</strong> <strong>og</strong> 22 prosent for<br />
menn. Tilsvaren<strong>de</strong> tall for bå<strong>de</strong> menn <strong>og</strong><br />
kvinn<strong>er</strong> fra <strong>de</strong> andre nordiske land var<br />
ikke m<strong>er</strong> enn 13 prosent. Det var <strong>og</strong>så<br />
langt færre av 19-24-åringene fra vestlige<br />
land som var registr<strong>er</strong>t i høy<strong>er</strong>e utdanning<br />
sammenlignet med <strong>de</strong> norskfødte.<br />
Forskjellen var noe større for kvinn<strong>er</strong> enn<br />
for menn. En forklaring på <strong>de</strong>tte kan<br />
være at <strong>de</strong>t <strong>er</strong> m<strong>er</strong> vanlig å ta høy<strong>er</strong>e<br />
utdanning i utlan<strong>de</strong>t for p<strong>er</strong>son<strong>er</strong> som <strong>er</strong><br />
født i andre vestlige land enn <strong>de</strong>t <strong>er</strong> for<br />
norskfødte. Det finnes i dag imidl<strong>er</strong>tid<br />
ikke statistikk som kan belyse <strong>de</strong>tte.<br />
Bare 9 prosent av mennene <strong>og</strong> 13 prosent<br />
av kvinnene fra Ost-Europa i <strong>de</strong>nne<br />
ad<strong>er</strong>sgruppen var stu<strong>de</strong>nt<strong>er</strong> ved et norsk<br />
univ<strong>er</strong>sitet ell<strong>er</strong> en høgskole i 1995. Årsaken<br />
til <strong>de</strong>n lave an<strong>de</strong>len stu<strong>de</strong>nt<strong>er</strong> blant<br />
østeurope<strong>er</strong>ne <strong>er</strong> nok flyktningstrømmen<br />
fra Bosnia-H<strong>er</strong>cegovina i 1992 <strong>og</strong> 1993.<br />
Foreløpig <strong>er</strong> ikke så mange av disse å<br />
finne i høy<strong>er</strong>e utdanning. Blant <strong>de</strong>m som<br />
<strong>er</strong> født i <strong>de</strong>n tredje v<strong>er</strong><strong>de</strong>n utgjor<strong>de</strong> stu<strong>de</strong>ntene<br />
15 prosent av befolkningen i<br />
samme ald<strong>er</strong>sgruppe. Det <strong>er</strong> imidl<strong>er</strong>tid et<br />
forholdsvis stort antall mannlige stu<strong>de</strong>nt<strong>er</strong><br />
i <strong>de</strong> litt eldre ald<strong>er</strong>skategori<strong>er</strong> som<br />
komm<strong>er</strong> fra <strong>de</strong>nne landguppen.<br />
5.6. Allmenne fag mest populære<br />
blant utenlandsfødte elev<strong>er</strong><br />
De største fagfeltene innen vid<strong>er</strong>egåen<strong>de</strong><br />
utdanning <strong>er</strong> allment fagfelt, administrasjon<br />
<strong>og</strong> økonomi samt industri, håndv<strong>er</strong>k<br />
<strong>og</strong> teknikk. Om lag 76 prosent av alle<br />
101