Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan ... - SSB
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Utdanning<br />
<strong>Innvandr<strong>er</strong>e</strong> i <strong>Norge</strong><br />
An<strong>de</strong>len med uoppgitt utdanning vari<strong>er</strong><strong>er</strong><br />
svært mye fra landgruppe til landgruppe.<br />
Mens <strong>de</strong>t bare <strong>er</strong> 1 prosent av <strong>de</strong> norskfødte<br />
vi mangl<strong>er</strong> opplysning<strong>er</strong> om, gjeld<strong>er</strong><br />
<strong>de</strong>tte for nesten 60 prosent av <strong>de</strong>m med<br />
fø<strong>de</strong>land i Ost-Europa. Det skyl<strong>de</strong>s så å si<br />
utelukken<strong>de</strong> flyktningestrømmen fra <strong>de</strong>t<br />
tidlig<strong>er</strong>e Jugoslavia på begynnelsen av<br />
1990-tallet. De fleste av disse flyktningene<br />
har all sin utdanning fra hjemlan<strong>de</strong>t.<br />
For <strong>de</strong>m som komm<strong>er</strong> fra Nor<strong>de</strong>n<br />
ell<strong>er</strong> fra <strong>de</strong> øvrige vestlige land, mangl<strong>er</strong><br />
<strong>de</strong>t utdanningsopplysning<strong>er</strong> for 28-29<br />
prosent <strong>og</strong> for <strong>de</strong>m fra <strong>de</strong>n tredje v<strong>er</strong><strong>de</strong>n<br />
37 prosent. Det <strong>er</strong> ikke mulig å si noe<br />
sikk<strong>er</strong>t om <strong>de</strong>t <strong>er</strong> systematiske forskjell<strong>er</strong><br />
i utdanningsnivå mellom <strong>de</strong>n <strong>de</strong>len av<br />
befolkningen vi har registr<strong>er</strong>t utdanningsnivA<br />
for <strong>og</strong> <strong>de</strong>n <strong>de</strong>len vi mangl<strong>er</strong> opplysning<strong>er</strong><br />
om. Antakelig <strong>er</strong> <strong>de</strong>t gjennomsnittlige<br />
utdanningsnivået i gruppen med<br />
uoppgitt utdanning relativt lavt. Men <strong>de</strong>t<br />
kan være store forskjell<strong>er</strong> fra landgruppe<br />
til landgruppe, <strong>og</strong> <strong>de</strong>t <strong>er</strong> grunn til 5. anta<br />
at spesielt utdanningsnivået til <strong>de</strong>n store<br />
gruppen som har innvandret fra <strong>de</strong>t<br />
tidlig<strong>er</strong>e Jugoslavia <strong>er</strong> forholdsvis høyt.<br />
Det <strong>er</strong> imidl<strong>er</strong>tid ikke bare variasjonene i<br />
an<strong>de</strong>len med uoppgitt utdanning som<br />
skap<strong>er</strong> problem<strong>er</strong> ved sammenligning<strong>er</strong><br />
av utdanningsnivå. De som har hele sin<br />
utdanning fra utlan<strong>de</strong>t har fått fastlagt<br />
utdanningsnivå utelukken<strong>de</strong> på grunnlag<br />
av opplysning<strong>er</strong> som <strong>er</strong> gitt om <strong>de</strong>nne<br />
utdanningen i skjemabas<strong>er</strong>te und<strong>er</strong>søkels<strong>er</strong>.<br />
Den siste var en spesialund<strong>er</strong>søkelse i<br />
1991 blant alle som had<strong>de</strong> innvandret til<br />
<strong>Norge</strong> ett<strong>er</strong> 1980. Bl.a. fordi utdanningssystemene<br />
i mange land avvik<strong>er</strong> mye fra<br />
<strong>de</strong>t norske, <strong>er</strong> <strong>de</strong>t vanskelig for mange å<br />
nivåplass<strong>er</strong>e sin utdanning i forhold til<br />
<strong>de</strong>t norske systemet. Det <strong>er</strong> nok grunn til<br />
å tro at klassifis<strong>er</strong>ing av utdanning for<br />
p<strong>er</strong>on<strong>er</strong> med utdanning fra <strong>de</strong> vestlige<br />
lan<strong>de</strong>ne <strong>er</strong> m<strong>er</strong> korrekt enn for p<strong>er</strong>son<strong>er</strong><br />
fra andre land, fordi utdanning fra vestlige<br />
land lett<strong>er</strong>e lar seg sammenligne med<br />
norsk utdanning. Det <strong>er</strong> <strong>og</strong>så viktig å<br />
und<strong>er</strong>streke at utdanning fra utlan<strong>de</strong>t<br />
ikke nødvendigvis <strong>er</strong> <strong>de</strong>t samme som<br />
kompetanse i <strong>Norge</strong>. En <strong>de</strong>l utdanning<strong>er</strong><br />
fra utlan<strong>de</strong>t <strong>er</strong> vanskelig å få godkjent<br />
h<strong>er</strong> i lan<strong>de</strong>t, <strong>og</strong> noen utdanning<strong>er</strong> kan<br />
være lite relevante i norsk sammenheng.<br />
Det betyr at et registr<strong>er</strong>t høyt utdanningsnivå<br />
bas<strong>er</strong>t på utdanning som <strong>er</strong> tatt i et<br />
annet land, ikke nødvendigvis før<strong>er</strong> til at<br />
man har go<strong>de</strong> mulighet<strong>er</strong> på <strong>de</strong>t norske<br />
arbeidsmarke<strong>de</strong>t.<br />
Det <strong>er</strong> tre alt<strong>er</strong>native måt<strong>er</strong> å behandle<br />
uoppgitt utdanning på når vi stud<strong>er</strong><strong>er</strong><br />
utdanningsnivået i ulike <strong>de</strong>l<strong>er</strong> av befolkningen:<br />
(i) P<strong>er</strong>son<strong>er</strong> med uoppgitt utdanning<br />
hol<strong>de</strong>s utenfor.<br />
(ii) P<strong>er</strong>son<strong>er</strong> med uoppgitt utdanning<br />
tas med som en egen kategori.<br />
(iii) P<strong>er</strong>son<strong>er</strong> med uoppgitt utdanning<br />
grupp<strong>er</strong>es på grunnskolenivå.<br />
Den første meto<strong>de</strong>n innebær<strong>er</strong> at vi<br />
sammenlign<strong>er</strong> utdanningsnivået til alle vi<br />
har utdanningsopplysning<strong>er</strong> om. Dette<br />
kan imidl<strong>er</strong>tid gi et skjevt bil<strong>de</strong>, da nivået<br />
til <strong>de</strong>m med uoppgitt utdanning kan være<br />
svært forskjellig fra landgruppe til landgruppe.<br />
D<strong>er</strong>som vi i ste<strong>de</strong>t tar med alle<br />
med uoppgitt utdanning som egen kategori,<br />
får vi et minimumsanslag for an<strong>de</strong>lene<br />
på ulike nivå<strong>er</strong> for alle landgrupp<strong>er</strong>.<br />
Den tredje meto<strong>de</strong>n, grupp<strong>er</strong>ing av uoppgitt<br />
på grunnskolenivå, kunne forsvares<br />
f.eks. rett ett<strong>er</strong> <strong>de</strong>n store skjemabas<strong>er</strong>te<br />
und<strong>er</strong>søkelsen i 1991, da <strong>de</strong>t var rimelig<br />
å anta at hovedtyng<strong>de</strong>n av <strong>de</strong>m som ikke<br />
besvarte skjemaene kun had<strong>de</strong> utdanning<br />
på grunnskolenivå. Det still<strong>er</strong> seg ann<strong>er</strong>le<strong>de</strong>s<br />
nå. De som <strong>er</strong> kommet til lan<strong>de</strong>t<br />
ett<strong>er</strong> 1990, <strong>er</strong> aldri blitt spurt om <strong>hva</strong><br />
slags utdanning <strong>de</strong> har fra hjemlan<strong>de</strong>t, <strong>og</strong><br />
<strong>de</strong>tte <strong>er</strong> en mye m<strong>er</strong> sammensatt gruppe<br />
94
Change language